Det mener advokat Arild Dyngeland. Han mener at det kan være nødvendig at barnevernet griper inn når slike konflikter går ut over omsorgen for barna. Men det kan også være svært problematisk.

— Problemet oppstår når den ene forelderen sier at barnet ikke har det bra hos den andre. Mønsteret er ofte at barnevernet gir råd til den av foreldrene som har omsorgen, at rådene baserer seg på den enes versjon og gis i generelle vendinger: «Hvis det er som du sier, bør far/mor ikke ha samvær, og vi må vurdere omsorgsovertakelse dersom du ikke skjermer barnet mot dette».

Dyngeland mener dette gir forelderen legitimitet i forhold til å motarbeide samvær.

— Dette er en innblanding fra barnevernstjenesten på et område der barneloven har et system for å treffe midlertidige avgjørelser der begge parter får komme til orde.

- Hva blir konsekvensen?

— Samværsnekt og større konflikt. Konflikten var der nok latent før, men blir ikke bedre, sier han

— Jeg har også sett at barnevernstjenesten har forsøkt å involvere seg som megler ved konflikter om samvær. Dette er et feilspor. Det er etablert egne systemer for dette.

Regiondirektør Geir Kjell Andersland i Bufetat er kritisk til Dyngelands påstand om at barnevernet gir råd bare basert på den ene forelderens versjon.

— Barnevernet skal heve seg over foreldrenes konflikt og finne ut av hva som er i barnets interesse. Hvis det kommer påstander om at barnevernet velger den ene partens side, vil jeg si at advokaten da må kunne godtgjøre at de rådene som gis ikke er til barnets beste. Barnevernet skal alltid gå inn for det beste for barnet, selv om det er i strid med en av eller begge foreldrenes interesser, sier Andersland.