Utenpå ser hun helt rolig ut. Men inni er det kaos, sier Åsta Årøen.

Vi sitter og ser på små svart-hvitt bilder av hennes ufødte barn, 18 uker gammelt. En datter, tror hun. Bildene er tatt for to uker siden.

— Du tenker ikke at det kan skje med deg. Alle sier kanskje at de er forberedt på at ting kan gå galt, men de er ikke det. Ikke egentlig. Innerst inne tenker du at det skal gå bra.

Noe er galt

Men meldingen Årøen fikk etter ultralyden på Haukeland var langt fra bra. Bildene tyder på at noe kan være galt med barnet.

— En hevelse i nakken kan tyde på at noe er galt. Hjertet var heller ikke normalt, sier hun.

Sykehuset tilbød henne utredning og en konsultasjon med lege samme dag. Hun takket nei og vil heller ikke ha fosterdiagnostikk før senere i svangerskapet. Familien hadde allerede tatt sitt valg. Allikevel ble det en følelsesmessig karusell.

— Jeg fikk en sånn indre angst. Vi har det så travelt, vi har tre barn fra før. Hvor stor forståelse vil du bli møtt med hvis du insisterer på å bære frem et barn som kan være ekstra krevende? Så vi måtte ha litt tid på å finne likevekten.

Staten presser

Åsta Årøen er jurist og profilert Venstrepolitiker med verv både lokalt og nasjonalt. Hun har tre barn fra før. I et debattinnlegg i BT i dag («Eit annleis barn», side 28) skriver hun: «Som gravid 40-åring føler ein seg litt uskikkeleg, ein trossar storsamfunnet sine normer».

— Opplever du at det er en forventning om at man skal avslutte svangerskap ved funn av avvik?

— Ja, sånn oppfatter jeg helsevesenet. Jeg tror det blir respektert når du sier nei, men systemet er innrettet slik at den logiske slutningen er å avbryte.

Årøen forteller at hun kjenner familier som har følt seg svært presset til å avbryte svangerskap og har følt dette som en stor belastning.

— De er blitt spurt gjentatte ganger om de vil avslutte. Vi har fått et samfunn der vi dyrker de flinkeste og friskeste.

Nå ønsker hun å si ifra om at det må være åpenhet for flere oppfatninger. Debatten om fosterdiagnostikk har blitt dypt personlig.

— Vi må godta et verdimangfold. Jeg er veldig opptatt av kvinners rett til å velge. Men vi må også møte dem som ønsker å bære fram barn det er mye i veien med, med større forståelse.

Avbrudd sparer penger

Staten har også økonomisk motiver for å favorisere svangerskapsavbrudd, mener Venstrepolitikeren.

— Du skriver at staten har et økonomisk incentiv i å hindre at barn med kromosomfeil og andre avvik blir født?

— Ja det mener jeg – det er enkel matematikk. Et konkret eksempel er at en utvider tilbudet om ultralyd i uke 12. Det vil koste 45 millioner. Vi vet at helsebudsjettene er stramme, så da må viljen til å satse komme fra et sted. En vil ikke se nytten i å føde et barn som blir avhengig av bistand resten av sitt liv.

Årøen kritiserer spesielt Arbeiderpartiet sterkt.

— Arbeiderpartiets etikk er svak på dette feltet. Jeg syntes det er oppsiktsvekkende at de går inn for ultralyd i uke 12, men ikke lovfestet BPA (brukerstyrt personlig assistanse for utviklingshemmede). De dytter bevisst kvinner i én retning. Til syvende og sist handler jo en slik avgjørelse også ofte om økonomi.

Ønsker samtale

Årøen etterlyser også en ordning der gravide kan forberedes på mulige funn av avvik tidligere i svangerskapet.

— Problemet er at det ikke er noen arena tidlig i svangerskapet der man kan si noe om hva man tenker i forhold til disse tingene. De fleste har nok et ståsted inni seg, men man burde kanskje snakke mer om det tidligere i svangerskapskontrollen, sier Årøen.

— Jeg har veldig forståelse for at folk velger ulikt, men det må være lov å snakke om det.

Selv var hun aldri i tvil.

— Nei, der var jeg ikke. Når jeg har gjort valget vil jeg stå løpet ut.

Hva synes du om utspillet til Åsta Årøen? Si din mening i kommentarfeltet!