— Barna som ble flyttet akutt viste mer synbart stress. Dette kan for eksempel komme til uttrykk gjennom aggressiv atferd og verbale og emosjonelle uttrykk, sier postdoktor i psykologi Gunn Astrid Baugerud ved Enheten for kognitiv utviklingspsykologi på Universitetet i Oslo.

Hun har jobbet med et forskningsprosjekt som blant annet måler observerbare reaksjoner på barn som blir akutt eller planlagt plassert i beredskapshjem, fosterhjem eller institusjon.

Baugerud understreker at det er mulig å minimere stressreaksjonene hos barna.

— Å forberede barnet på det som skal skje er viktig. Alt som er nytt og ukjent kan øke stressnivået. Så langt det lar seg gjøre bør de voksne gi informasjon og gjøre hele prosessen mer begripelig, sier hun.

Hun er enig i at flere voldssaker kan være en av årsakene til at tallet på akuttplasseringer i Barnevernstjenesten er doblet den siste tiårsperioden.

— Det har vært en påfallende kraftig økning. Flere alvorlige barnevernssaker og lavere terskel for å ta barnet ut av hjemmet under slike forhold, er én forklaring. Men årsakene er sammensatt og det er krevende å få et klart bilde av dette, sier Baugerud.

Kristin Bakke er koordinator for Akutt Team i Bergen. Hun sier det gjøres mye for at barn og unge skal føle seg trygge når de må flyttes til et beredskapshjem på kort varsel.

— Vi legger stor vekt på å fortelle om familien de skal til. Det er viktig å tilpasse informasjonen etter barnets alder. En treåring får gjerne vite fargen på huset han eller hun skal til, hvem som bor der og om de har husdyr. En ungdom som flyttes fra Bergen Akuttsenter - Ungdom får se presentasjonsboken av beredskapshjemmet de flyttes til, sier hun.