Det er konklusjonen om mange av overgrepssakene som politiet senere har mistenkt Erik Andersen for å stå bak.

Vurderingene av den tidlige etterforskningen av overgrepene kommer frem i en rapport fra en nasjonal arbeidsgruppe som ble satt ned av Riksadvokaten og Politidirektoratet i januar i år.

Politioverbetjent Morten Ørn i Hordaland politidistrikt har ledet gruppen.

— Mangelfull etterforskning

Arbeidsgruppen ble nedsatt etter at det i forbindelse med den sentraliserte etterforskningen av lommemann-saken ble avdekket at det i mange av sakene var gjort svært sparsommelig etterforskning like etter at overgrepene eller overgrepsforsøkene skjedde.

Den nasjonale arbeidsgruppen har gjennomgått alle de 166 sakene som sto på lommemann-etterforskernes liste, og analysert hva som ble gjort i den lokale etterforskningen av hver enkelt sak.

Med noen unntak har etterforskningen av overgrepene vært mangelfull, konkluderer arbeidsgruppen. Alle sakene ble i sin tid henlagt, før lommemann-etterforskerne tok dem opp på nytt.

— De viktigste årsakene til at sakene ble henlagt, var at sakene ikke ble vurdert som alvorlige, den første meldingen inneholdt få opplysninger om overgriperen og mange saker ble meldt til politiet en tid etter overgrepet, skriver gruppen i sin oppsummering.

Snakket ikke med barna

De trekker også frem mangelen på avhør av ofrene, de små guttene som var utsatt for overgrep eller overgrepsforsøk.

— Barnet var i liten grad sett og hørt. Politiet har i mange tilfeller ikke snakket med barnet, og heller ikke gjennomført dommeravhør, skriver gruppen.

Mange av sakene var dessuten kodet feil eller mangelfullt i politiets registre, i forhold til sakens alvorlighet og gjerningsmannens fremgangsmåte, konkluderer gruppen.

Et av spørsmålene gruppen ble bedt om å svare på, var om politiet har gode nok rutiner for å utveksle informasjon på tvers av distrikter, slik at serieovergrep kan avdekkes.

Bør lage en database

Politiet mener i dag at Erik Andersen begikk overgrep rundt om i landet i flere tiår, før to etterforskere til slutt oppdaget ved en tilfeldighet at man sto overfor mange like saker og at én person kunne stå bak alle.

Ifølge arbeidsgruppen har ikke politidistriktene noe system for å fange opp og kommunisere meldinger om seksuelle overgrep. Kripos har heller ikke noe system for å følge opp slike meldinger, utover å publisere dem i Polititidende.

I rapporten kommer gruppen med en rekke forslag til forbedringer. Blant annet mener de at Kripos bør bli satt til å holde oversikt over anmeldelser av seksuelle overgrep, for å opparbeide en database over såkalte moduskandidater, og for å avdekke serieovergrep på tvers av distriktsgrensene.