– Sannsynligheten er stor for at vi vil oppleve mer av det ekstreme været vi nå har sett, sier direktør Eystein Jansen ved Bjerknes-senteret for klimaforskning til BT. Jansen er også professor ved Universitetet i Bergen.

Basert på forskernes simuleringer og klimamodeller, anslår Jansen at det er 80 prosents sannsynlighet for at de fuktige klimaprofetiene for fremtiden vil slå inn over Vestlandet.

For denne landsdelen lyder langtidsvarselet for de neste tiårene på en forventet nedbørsøkning på 20 prosent i året. Mye av regnet vil ifølge ekspertene komme i ekstreme regnskyll, særlig på senhøsten og vinteren.

Advarer mot strutsepolitikk

– Klimaendringene vil berøre alle samfunnssektorer. Det vil være strutsepolitikk å ikke ta hensyn til prognosene og klimamodellene. Alle relevante myndigheter bør etterspørre forskning på regionale og lokale effekter av det nye globale klimaet. Her er det mye å gripe fatt i, mener Jansen.

Kartlegging av skredfare, arealplanlegging og dimensjonering av offentlige avløps— og overvannssystemer, er noen av områdene myndighetene bør fokusere sterkere på, sier Jansen.

– Folk vil gjerne bo høyt og ha fin utsikt, men hendelsene vi har sett denne høsten, ikke minst skred-tragediene i Hatlestad Terrasse og i Åsane, aktualiserer viktigheten av en arealplanlegging som tar høyde for risikoen ved mer ekstremvær, mener Jansen.

Mer regn enn vind

En sårbarhetsanalyse Fylkesmannen i Hordaland utarbeidet tidligere i år, fastslår også at offentlige myndigheter og utbyggere må forberede seg på en ny klimaepoke.

– Det må tas høyde for den kommende økningen i naturulykker i alle former for arealplanlegging. Ulykkene vil kunne inntreffe oftere, mer ødeleggende og på nye steder. Myndighetene må i økende grad båndlegge arealer som er i faresonen, advarer sårbarhetsanalysen.

Professor Eystein Jansen er en av hovedforfatterne bak den neste store rapporten fra FNs klimapanel.

Ikke verst rammet

– Selv om vi vestlendinger nå føler oss hardt rammet av uværet, bør folk vite at Norge i global sammenheng vil slippe billigere unna oppvarmingen og dens konsekvenser, enn millioner av mennesker i mange fattige land.

– Fattige land har lite ressurser til å takle klimarelaterte naturkatastrofer. Oversvømmelser i tett befolkede deltaområder i land som Bangladesh har enormt skadepotensial, sier Jansen.

Tørrere klima kan også påvirke matproduksjonen og avlinger i mange utviklingsland. I Europa kan deler av Sør-Spania bli omgjort til ørken-landskap.

– Hvor sikkert er dere på at klimaendringene skyldes menneskeskapt aktivitet?

– Vi kan ikke fastslå at enkelthendelser, som uværet i går, er resultat av menneskeskapte klimaendringer. Men forskningen påviser stadig tydeligere at det er en sammenheng mellom utslipp av drivhusgasser til atmosfæren og global oppvarming. Vi ser de menneskeskapte avtrykkene i klimaet på flere og flere områder, sier Jansen.

Nye USA-signaler Verdens største utslippsnasjon, USA, med president George W. Bush i spissen, har hittil avvist både klimaforskernes advarsler og Kyoto-protokollen om reduksjon i utslippene av klimagasser. Professor Eystein Jansen var sist uke i Washington, der han blant annet møtte representanter for Bush-administrasjonen. Jansen ser nå tegn på at alvoret er i ferd med å synke inn også hos presidenten og hans klimaskeptikere.

– Den amerikanske posisjonen og retorikken har endret seg. Nyere forskning ser ut til å ha dempet den delen av administrasjonen som har sett seg best tjent med å ha det mest forutinntatte politiske synet på klimaproblematikken. Amerikanerne satser nå også betydelige beløp på fornybar energi og energisparing, sier professor Jansen.

Klimatoppmøtet i Canada om et par uker, har Jansen små forhåpninger til. Han levner heller ikke «Kyoto-sporet» stor mulighet for å skape noe internasjonalt gjennombrudd i arbeidet med å redusere klimagassutslippene. I hvert fall ikke så lenge store utslippsnasjoner som USA, Kina, India og Brasil befinner seg på sidelinjen.

– Slik det nå ser ut, vil gjennomsnittstemperaturen være to grader høyere i midten av dette århundre enn i 1880. Skal vi begrense oppvarmingen, må bremsene på fort. Det er stor treghet i klimasystemet. Drivhusgasser som CO2 blir værende i atmosfæren i mange generasjoner, sier professor Eystein Jansen.