Ragnhild Bjørnebekk er voldsforsker ved Politihøgskolen og Universitetet i Oslo. Hun er tydelig på at mandagens tragedie sannsynligvis ikke var noen busskapring, men en massakre.

— Massakre, ikke busskapring

— Dersom tre eller flere personer drepes i en hendelse av samme person, er det definisjonen på en massakre. Det er ulike ting som ligger bak en massakre og drap på én person, sier Bjørnebekk.

I USA og Canada, som har opplevd mange massakrer, er det gjort forskning som blant annet har avdekket likhetstrekk ved personer som begår massakrer.

— Personene som rammes er symboler på den institusjonen eller myndigheter en ønsker å ramme. Bakgrunnen kan være stress og frustrasjon eller at man føler seg krenket og begynner å få destruktive tanker. Det er også forholdsvis vanlig at det er en krisesituasjon som dreier seg om avvising som kan utløse det hele, sier Bjørnebekk.

Avslag på asylsøknad

Eksempler kan være et brudd med kjæresten eller å miste jobben.

— Avslag på en asylsøknad kan også være en slik avvisning. Avvisningen går på noe veldig grunnleggende, på identiteten til personen. De fleste blir avvist og kan bli frustrert, men har ikke en personlighet som gjør at de handler destruktivt i forlengelsen av det, sier Bjørnebekk.

Voldsforskeren deler personene som begår massakrer inn i tre kategorier. Den første typen har antisosiale, psykopatiske trekk, storhetstanker om seg selv og kan planlegge massakren over tid. Den andre gruppen har tankeforstyrrelser, virkelighetsfordreininger, psykoser, er schizofren paranoid eller sterkt psykisk forstyrret.

— Den tredje typen har opplevd en overdose av risiko i oppveksten, mye vold eller vært undertrykt på forskjellige måter, sier Bjørnebekk.

— Voldsformen er lært

Hun understreker at personene i tillegg må ha en personlighetstype som gjør det mulig å gjennomføre massakren, og at de fleste har sperrer i seg. Hvilken type vold som utøves, er ikke tilfeldig.

— Volden og voldsformen er vanligvis lært. Sør-Sudan er et land hvor det har vært veldig mange massakrer, og et land som over veldig mange år har opplevd mange voldsepisoder, sier Bjørnebekk.

Dersom en person får destruktive tanker og hevntanker i forhold til myndigheten, hentes voldsformer som personen har opplevd eller lært på andre måter frem. At personer i miljøet rundt gjerningspersonen sier at de ikke fikk noen signaler om hva som ville skje, er helt vanlig.

Kan ha gitt signaler

— Men, når man undersøker nøye, kommer det frem tegn på at personen kan utøve destruktiv vold. De har ofte store problemer med å komme tilbake til et vanlig følelsesnivå etter å ha opplevd en krenkelse. Det er også vanlig at de har gitt signaler om hva som skal skje, men det blir vanligvis ikke tatt alvorlig, sier Bjørnebekk.

Hun understreker at hver gjerningsperson er unik. For å avdekke hva som har vært bakgrunnen for mandagens massakre, ville Bjørnebekk forsøkt å finne så mye som mulig av livshistorien til 30-åringen.

— En analyse av personligheten og erfaringer gjennom livet, kan gi en forklaring på hvorfor han er blitt som han er blitt. Gjerningspersoner er ikke alltid helt bevisste på motivet selv, eller det kan hende de holder tilbake informasjon. Rettspsykiatriske observasjoner og å intervjue de han har vært i kontakt med i Norge er viktig, sier Bjørnebekk.