Det sier Frederic Hauge i Bellona.

— Det ble skrytt mye av hvordan oljeoppryddingen gikk. Dette viser at den ikke var god nok, og at oljen kan bli liggende svært lenge, sier Hauge.

At Fiskeri- og kystdepartementet ikke ville bruke mer penger etter 31. juli 2004, mener Hauge er ansvarsfraskrivelse.

— Dette ble tydeligvis avsluttet for tidlig. Det er ikke kommunene som skal lide for dette. Da er det naturlig at Kystverket kommer med mer penger, sier Hauge.

Han er bekymret over at det ligger kreftfremkallende stoffer så lett tilgjengelig.

— Disse restene avgir fortsatt olje. Det er de tyngste delene som blir igjen. Det er de som er mest giftige og kreftfremkallende.

Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, tror myndighetene prioriterte oppryddingen så lenge medias søkelys var der. Deretter ble det stille.

— Etterpå har denne oljen fått leve sitt eget liv. Det er ille at det skal være slik, mener Haltbrekken.

— At det finnes oljerester er en ubehagelig tanke, egnet til å skape frykt. Her er det helt tydelig ikke blitt ryddet godt nok, sier Haltbrekken.

- FOR DÅRLIG: Opprydningen var ikke god nok, mener Frederic Hauge i Bellona.
SCANPIX