Det opplyser direktør Remi Strand ved Kontoret for voldsoffererstatning.

– Det er ikke et hull i loven. Dette ble vurdert da politikerne vedtok loven. Ingenting tyder på at det vil bli endret heller, sier Strand.

I første paragraf i Voldsoffererstatningsloven står det hvem som kan få erstatning: «Den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten etter reglene i loven her.»

Etter denne teksten ville Marthe være kvalifisert for erstatning. Men i siste ledd i paragrafen står det at erstatning ikke ytes for skade begått av motorvogn, med mindre skaden er begått bevisst.

– Årsaken er at bilansvarsloven gir bedre dekning i nesten alle tilfeller. Den har ikke noe begrensning oppad heller, slik som voldsoffererstatning. Men bilansvarsloven dekker ikke oppreisningserstatning, altså erstatning for ikke-økonomisk skade, sier han.

Mannen som kjørte ned Marthe ble dømt til å betale 150.000 kroner i oppreisning. Derfor får hun ikke noe.

– Hva synes du selv om det?

– Jeg er en offentlig tjenestemann som forholder seg til reglene, og vil ikke ha noen mening om det. Men jeg registrerer at mange er uenige i det, sier Strand.

Ifølge Strand fikk kontoret 2893 nye søknader om voldserstatning i fjor. De fikk også circa 300 tilleggssøknader.

Av over 3300 ferdigbehandlede søknader ble 69 prosent innvilget, ifølge Strand.