KRISTIN JANSEN

HÅVARD BJELLAND (foto)

— Forvaringen brukes ikke slik den var tenkt. Jeg er skuffet over at politikerne ikke er villig til å se mer radikalt på denne ordningen, sier psykiater Randi Rosenqvist.

Hun er ledende innen rettspsykiatrien i Norge, og var selv sentral i arbeidet med å utforme forslaget til forvaring som ble innført i 2002. I likhet med sikringen var hensikten med den nye ordningen gi samfunnet tilstrekkelig vern mot særlig farlige personer. Nå mener Rosenqvist forvaringen ikke fungerer godt nok og at norske domstoler er for slepphendte med å idømme slik straff.

— Dette er i utgangspunktet en straff for personer som gjentatte ganger er dømt for svært grov vold og seksualforbrytelser. I dag fungerer forvaring i prinsippet som lovens strengeste straff og gis ofte når 21 års fengsel ikke regnes som tilstrekkelig. Jeg mener at dette ikke er riktig, sier hun.

Da ordningen ble innført så psykiateren for seg at den ville være aktuell for maksimalt 20-30 personer på landsbasis.

Mot forvaring i Baneheia

Viggo Kristiansen ble dømt til forvaring i 21 år for drapene på to småjenter i Baneheia. Psykiateren mener at dette illustrerer feil bruk av ordningen.

— Jeg synes det er drøyt at domstolen forutsier at en person kommer til å være farlig så mange år frem i tid. Slik risikovurdering er uhyre vanskelig. Dessuten er det her snakk om en mann som ikke hadde begått alvorlig kriminalitet tidligere. Det er ikke bevist at vanlig fengselsstraff ikke fungerer, sier Rosenqvist.

— Ofrene til pårørende i slike saker vil kanskje reagere på det du sier. Hva tenker du om det?

— Pårørende vet som regel ikke hva forvaring innebærer. Jeg skjønner at de kan reagerer emosjonelt og mene at en straff ikke er streng nok. Men skal man ha et kriminalpolitisk standpunkt, kreves mer kunnskap om det systemet vi har, mener Rosenqvist.

Virker ikke

Hun sier politikerne bør øke maksimumsstraffen til 30 år dersom de ikke anser 21 års fengsel som strengt nok.

— Det ville vært en mer hederlig ordning enn den vi har i dag, selv om jeg personlig er motstander av strengere straffer. Erfaringer fra andre land viser at lange fengselsopphold ikke virker avskrekkende på kriminelle, sier psykiateren.

Forvaringsordningen evalueres i 2007. Etter planen skal departementet blant annet kartlegge hva slags bakgrunn de dømte har.

— Jeg håper inderlig at evalueringen fører til endringer i praksisen, men jeg er ikke overbevist om at departementet vil jobbe nok med dette, sier Randi Rosenquist.

Høyesterett holder igjen

Jusstipendiat Jørn Jacobsen ved Universitetet i Bergen er langt på vei enig med Rosenquist.

— Forvaring brukes oftere enn det som var intensjonen da den ble innført. Dette skal være en særreaksjon for helt spesielle tilfeller, sier Jacobsen som blant annet har strafferett som spesialområde.

At domstolene gir forvaring i de tilfellene der alternativet er lange fengselsstraffer, mener han i mange tilfeller er problematisk. Høyesterett har også i en del saker holdt igjen på bruken av forvaring.

— Ofte vil tidsbestemt straff gi samfunnet nødvendig vern mot mulig fremtidig kriminalitet, sier Jacobsen.

Han mener domstolene bør unngå å øke bruken av forvaring.

— Strafferetten må ikke endres fra å være en reaksjon på det som er gjort til å bli en måte å fjerne mulige farer på i fremtiden, sier stipendiaten.