En mann mishandlet sin adoptivdatter sammenhengende fra hun var fire år til hun var over 16. Ved en anledning sendte han henne bortover gulvet, slik at hun traff en blomsterkrukke og fikk to kutt i ansiktet. Hun måtte til lege, men har fortsatt arr i ansiktet.

Da hun var rundt 15 år, slo han henne hardt i ansiktet med knyttet hånd slik at hun begynte å blø fra nesen. Mens hun lå på gulvet etter slagene, sparket han henne i siden. Ved samme anledning tok han også kvelertak som var så kraftig at hun fikk blåmerker på halsen.

Tingretten dømte mannen til 150 timers samfunnsstraff.

I lagmannsretten fikk han fem måneder ubetinget fengsel.

— Henlegger i stor stil

En rekke dommer viser at til tross for langvarig og gjentatt mishandling, får voldsutøveren ofte bare noen få måneders fengsel.

Advokat Mette Yvonne Larsen, som også er medlem av advokatforeningens Menneskerettsutvalg, peker på to store problemer.

— Det ene er at det skal for mye til for å få slike saker for retten. Til tross for at det kan foreligge troverdige forklaringer fra barn fra dommeravhør, blir slike saker henlagt i stor stil av politiet, sier hun.

— For det andre er straffeutmålingen ofte uforståelig lav i en del saker.

— Hvorfor er det slik?

— Det er ikke strafferammene i loven som er problemet, de er vide nok. Problemet er først og fremst dommerne som ikke benytter rammene bedre. Mange dommere har et gammelmodig syn på forholdet mellom barn og foreldre og hva foreldre har lov til å gjøre med dem, sier hun.

- Lette klaps må godtas

Hun vil gjerne ha noen justeringer i straffeloven også.

— I dag skal det en del til for å bli dømt for legemsfornærmelse. Men det tas ikke høyde for at barn tåler vold dårligere enn voksne. Loven burde avspeilet dette, sier hun.

Larsen peker på en høyesterettsdom fra 2005. En mann ble dømt for vold mot et barn. Samtidig uttalte retten at lette klaps i oppdragelsesøyemed måtte kunne aksepteres.

— Dette skapte reaksjoner nedover i straffesystemet, sier hun.

Menneskerettsutvalget i Advokatforeningen leverte en rapport til FNs barnekomité før sommeren med kritiske merknader til norsk praksis. I januar må staten selv møte i komiteen.

— Komiteen har bedt staten redegjøre for blant annet formuleringen i denne dommen. Den stiller seg spørrende til hvordan dette kan godtas, sier hun.

- Bedre rettssikkerhet nå

Leder i Stine Sofies Stiftelse, Ada Sofie Austegard, er enig i at rammene er gode nok.

— Men utmålingen må vi ha en debatt om. De er altfor lave i mange saker sett i forhold til annen kriminalitet, sier hun.

Hun sammenligner hva domfelte får for drap og grov vold mot barn, og hva som idømmes for økonomisk kriminalitet. Hennes inntrykk er at du kan få vel så lang straff for det siste.

Austegard mener rettssikkerheten for barn er blitt bedre enn for bare få år siden, og peker på at barn under 16 år nå bare unntaksvis må i retten og vitne, at flere har krav på bistandsadvokat og høyere kvalitet på dem som foretar dommeravhør.

Synes du straffenivået for vold mot barn er for lavt i Norge?