• Dette er fullverdige undervisningslokaler som fungerer som andre godkjente skolebygg, sier skolebyråd Charlotte Spurkeland (H).

Skolebyråden forklarer at årsaken til bruk av midlertidige og permanente brakker er todelt: svingninger i elevtall og oppussing av flere skoler på en gang.

— Høyt trykk

— I Bergen har vi høyt trykk på å få bygget mange bygg samtidig. Hadde vi valgt å ha et lavere tempo kunne man risikert at alternativet ville vært å ha elever i gamle og dårlig bygg, sier hun.

Byråden synes det er vanskelig å generalisere, men tror ikke elever vil risikere å gå hele grunnskoleløpet i grunnskoler, slik leder i oppvekstkomiteen, Pål Hafstad Thorsen (Ap) antyder. — Om barn vil gå store deler eller hele grunnskolen i en paviljong kommer mye an på organisering av den enkelte skole, hvor fort rehabilitering pågår, og hvor fort vi klarer å bygge nybygg, svarer Spurkeland.

Permanente paviljonger

At paviljonger er blitt omgjort fra å være midlertidige til å bli permanente løsninger på grunn av sprengt kapasitet på skolene, trenger ikke være negativt, mener skolebyråden.

— Hvis det fungerer bra for skolen, ser jeg ikke problemer med paviljonger som gjøres til permanente.

Men hvis elevtallet øker jevnt over en lengre periode, kan det bli slutt med paviljongbruk, sier byråden.

— Da må man vurdere i skolebruksplanen om man skal bygge nytt. Den kommer neste høst, sier Spurkeland.