«Frode» fikk spiseforstyrrelser da han var 22 år. Han tror dårlig selvfølelse var årsaken, i tillegg til at faren døde plutselig da han var 20 år.

Å styre matinntaket ble en strategi for å føle at han mestret livet.

— Det handler mest om kontroll, ikke så mye om kropp. Selvtilliten var høy, men selvbildet elendig, forteller 28-åringen som ønsker å være anonym.

«Frode» forteller om et strengt regime. Måltider, treningsøkter - alt var styrt av rigide regler.

— 80 prosent av livet mitt handlet om mat. Jeg var aldri avmagret, men hadde et forferdelig anstrengt forhold til mat. Jeg måtte trene for å få lov til å spise.

Etter hvert begynte han å se ned på andre som spiste usunt eller ikke trente.

Gråt i en uke

Problemene forverret seg da «Frode» reiste utenlands for å studere.

— Jeg var ny student i en ny by. Da tok spiseforstyrrelsene helt overhånd. Ingen hjemmefra kunne oppdage det, regimet mitt fortsatte i skjul, forteller 28-åringen.

Gradvis ble han sykere. Til slutt ble han så dårlig at han utviklet sterk panikkangst.

— Kroppen og hodet sa stopp. Jeg gråt i en uke. Til slutt ringte jeg mamma og fortalte alt. Det ble vendepunktet.

Fikk hjelp

Etter lang tids vegring, tok han kontakt med Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS).

— Det er den verste telefonen jeg har tatt i mitt liv. Det satt langt inne å be om hjelp. Den samtalen er det flotteste og det jævligste jeg har opplevd, sier han.

«Frode» begynte i samtaleterapi med en erfaren sykepleier. Sakte, men sikkert ble han bedre.

— Jeg måtte bryte opp regler jeg hadde bygget opp over mange år. Det var skremmende, men en lettelse da jeg endelig klarte å slippe kontrollen, sier han.

«Så tynn du har blitt»

På senteret visste de hvordan de skulle hjelpe.

— Det verste du kan si til en som sliter med spiseforstyrrelser er «så tynn du er blitt». Det er en kompliment. Det er bedre å si at du har mistet glimtet i øynene, energien eller gløden. Det svir.

I dag har «Frode» et normalt forhold til mat.

— Jeg er fortsatt litt ernæringsfrik og treningsnarkoman, men nå er det ikke sykelig. Jeg har lært å akseptere meg selv og ikke være så flinkis i alt.

Mørketall

«Frode» tror det er like mye kroppspress mot gutter som mot jenter.

— Det er store mørketall blant menn. Spesielt overspising er utbredt. Jeg kjenner mange som sliter.

Han mener spiseforstyrrelser fortsatt et stort tabu blant menn, og mange menn føler mer skam i forhold til lidelsen.

— Gammeldagse holdninger og gjengrodde kjønnsroller. Det hjelper ikke heller at tabloidavisene daglig fokusuerer på slanking, karbokurer, trening og utseende.

Øker

Spiseforstyrrelser blant menn er økende både i Norge og resten av Europa, men ingen vet med sikkerhet hvor stort problemet er.

Einar Vedul-Kjelsås ved NTNU er i ferd med å avslutte et forskningsprosjekt om norske menn og spiseforstyrrelser.

— Skamfølelsen er et stort problem, og flere menn enn kvinner skjuler lidelsen sin, dette er jo «noe som rammer kvinner», sier han.

Han mener det er vanlig å anta at forholdet er 1:10 mellom menn og kvinner, men når det gjelder bulimi og uspesifiserte spiseforstyrrelser er andelen menn langt flere

Starter gruppe for menn

ROS-Senteret i Hordaland opplever nå en økt pågang fra menn med spiseforstyrrelser.

Faglig ansvarlig i Ros Hordaland, Line Orvedal, forteller at ROS nå prøver å få i gang en gruppe for menn i Bergen.

Gruppen skal være et møtepunkt for menn som sliter med samme type problematikk.

— I Bergen får vi stadig flere henvendelser fra menn på Vestlandet. Ni menn er interesserte i å være med, så nå kan vi endelig få i gang en gruppe.

Orvedal oppfordrer interesserte til å ta kontakt med senteret dersom de ønsker å være med i gruppen.

SYKELIG KONTROLL:- 80 prosent av livet mitt handlet om mat, sier «Frode» (28).
ØRJAN DEISZ