— Jeg ble veldig glad, for jeg håpet de skulle trekke meg. Men hatten er litt for liten, sier Emre og trekker litt i strikken under haken.

Han er stjernegutt i Brinken barnehage sitt Luciatog. Ved siden av ham står Lucia. Eller Leoni som hun jo egentlig heter.

— Om det kjennes ut som den skal falle av, så bare holder du litt på den, sier Anne Karin Sørheim, og setter lyskransen på hodet hennes. Hun smiler.

— Tenk om jeg hadde vært Lucia i dag, da, sier en av de andre jentene.

— Ja, men alle vil jo være Lucia, svarer en annen i det de får glitter i håret.

For at det skal være helt rettferdig er det derfor loddtrekning. En får være Lucia og en får være stjernegutt. Og tradisjonen tro er det kun førskolebarna som går i Luciatoget. På den måten vil alle barnehagebarna få oppleve det, og de har noe å glede seg til.

Glad i glitter

De voksne ordner og fikser, og snart er de klare til å starte.

— Det er gøy å synge, og at vi får ha på oss litt andre klær, sier Elise, og trekker i den hvite skjorten.

— De er veldig fine. Jeg har ikke hatt glitter i håret før, heller. Det også er veldig fint, sier hun.

De stiller fint opp, tar oppdraget høyst alvorlig.

— Så må dere huske å synge så høyt dere kan, men ikke så høyt at det blir skriking, minner Sørheim dem på.

Det hvitkledde toget går ut i morgenmørket. Sangen er i gang.

Inne på avdelingene sitter alle de andre barnehagebarna, de som kan glede seg til de blir fem år – og det blir deres tur. Der sitter foreldre, søsken og noen besteforeldre.

Lussekatter nytes, og det er god stemning.

Så hører vi lyden av sang komme nærmere og nærmere.

Videokamera fiskes frem, mobiltelefoner holdes opp. Her skal stolte foreldre forevige øyeblikket. Hviskingen stilner og det blir stille.

Så står de der. Hvitkledd med lys i hendene.

Stolte små som synger av full hals. Smil og alvor om en annen.

Så får de en velfortjent applaus før de går videre mot neste avdeling.

Samme prosedyre en gang til, så nok en applaus.

Så er det videre igjen. Nok en gang sang. Og ny applaus.

Viktig tradisjon

— I går sa presten i kirken at han aldri hadde hørt noe så vakkert før, kan en av de voksne i barnehagen fortelle.

— Da må det jo være sant, for han kan jo ikke lyve, kommer det lattermildt fra en av foreldrene.

Barnehagestyrer Siri Olsen ser rørt på gjengen.

— Det er ikke tvil om at jeg blir rørt. Vi har hatt dem siden de var rundt ett år. Vi kjenner dem og er glade i dem. Vi vet at noen er sjenerte og forsiktige, likevel står de og synger sammen. Høyt og fint. Å se den frimodigheten er det som gleder mest. De er kjempeskjønne, sier Olsen.

Hun synes det er viktig med en slik tradisjon som hun mener skaper både høytidsstemning og forventning hos barna. I tillegg er det en fin anledning til å invitere foreldrene på frokost i barnehagen.

— De har øvd kjempelenge, og det er så kjekt å la barna få oppleve at de kan. Det gjør noe med dem det å stå foran så mange og synge. De blir ordentlig stolte. Det er en fin lære i det, at de må tro på seg selv, sier hun.

Del gjerne dine Luciabilder med oss; Send mms til 2211 eller e-post til 2211@bt.no. Du kan også bruke #btjul når du legger ut bildene dine på sosiale medier.

Vi gleder oss til å se!

BARNESANG: Det var mange rørte voksne i Brinken barnehage da de hvitkledde barna sang Luciasangen. Elise Furnes (fra v.), Mariell, Emre Sakseide, Kristoffer A. Gabrielsen, Leoni Leppin og de andre barna sang høyt og fint.
leif gullstein
GOD STEMNING: Det var spente små som gjorde seg klar for Luciafeiring. Silje E. Devik (fra v.), Kamilla S. Austrheim og Kaja K. Låstad synes klærne og alt glitteret var veldig pent.
leif gullstein
SPENTE OG FORVENTNINGSFULLE: Kaja K. Låstad (fra v.), Elise Furnes, Kamilla S. Austrheim, Silje E. Devik, Aurora B. Bommen, Emre Sakseide og Leoni Leppin var spente da de gjorde seg klar. Og litt nervøse. Det satt mange barn og voksne og ventet på dem.
leif gullstein
NESTEN KLAR: Elise Furnes (fra v.), Emre Sakseide og Leoni Leppin vinker til foreldrene før de gjør seg klare til å opptre. Heidi Pedersen og Anne Karin Sørheim hjelper dem med påkledningen.
leif gullstein