Førstestatsadvokat Walter Wangberg er enig.

— I en slik sak ser jeg at det hadde vært naturlig, og behov for, å kunne ha muligheten til å fradømme den tiltalte foreldreretten, sier Wangberg.

— Vi har gjennom saken avvist tiltaltes krav om å få se sin datter. Det har vi ment ville være helt urimelig, legger han til.

Utover dette har ikke påtalemyndigheten fullmakt til å gripe inn overfor den tiltalte, slik de eksempelvis har overfor personer som innehar spesielle stillinger. I flere saker har personer blitt fradømt jobben, eller retten til å drive ulike praksiser.

— Det er selvsagt en unødig ekstrabelastning å påføre offerets familie en ny runde i retten i en barnefordelingssak der utfallet må være klart, sier Wangberg.

Bistandsadvokat Knut Harald Braathen rister på hodet over lovverket, og viser til den spesielle situasjonen man står overfor.

— Jabr fikk først foreldreretten for datteren etter at han hadde drept barnets mor! Det er absurd at det må en rettssak til for å ta fra ham denne retten, sier Braathen.

Han appellerer nå til den drapsdømte om å trekke sin sak.

Advokat Odd Drevland sier at Jabr selvsagt er opptatt av barnets beste.

— Ettersom det foreligger en dom som tilsier at Jabr ikke vil få se barnet i overskuelig fremtid, er det naturlig at vi diskuterer hensikten med en slik rettssak på nytt, sier Drevland.