• Venner driver villmannskjøring mens kameraten deres fremdeles ligger i bårerommet i kirken, sier UP-sjef.

I fjor døde 233 mennesker i trafikkulykker på norske veier. De siste ti årene har i gjennomsnitt 281 mennesker mistet livet på veiene hvert år. Up-distriktssjef Leon Nordanger tror like mange liv vil gå tapt i år.

— Veldig mange mener at fartsovertredelser er en mindre alvorlig forseelse. Hvis man ikke ser på den store sammenhengen kan det virke som en bagatell å kjøre i 100 km/t. Men vi vet altså at høy fart fører til ulykker og store lidelser for enkeltpersoner, i tillegg til store tap for samfunnet, sier UP-distriktssjef Leon Nordanger.

Denne uken har bt.no møtt mennesker som fikk livet sitt endret i fire forskjellige ulykker.

Les historiene deres her:

— Til tross for sperrelinjen er det stadig forbikjøringer på stedet. Mange tenker åpenbart at dette ikke er så farlig, sier Nordanger.

Virker ikke avskrekkende

UP-sjefen minner om at det ligger tragiske enkeltskjebner bak hver eneste ulykke.

— BT trykket et kart som markerte alle ulykkene i fjor. Men mange som er ute og kjører ser ikke for seg ulykkeskartet, men den gode veien foran seg. Skal vi akseptere at vi mister 300 mennesker på veiene hvert år? De fleste vil svare nei, men i praksis innretter vi oss slik at det vil skje neste år også, sier han.

Tragiske ulykker virker heller ikke alltid særlig avskrekkende mot råkjøring.

— Det ser ut til at den preventive effekten ved ungdomsulykker er svært kortsiktig. Vi har sett flere ganger at venner driver villmannskjøring mens kameraten deres fremdeles ligger i bårerommet i kirken.

«Ikke fare for livet»

Typiske kommentarer UP-patruljene får høre fra råkjørere, er at «de burde ha andre ting å gjøre enn å kontrollere skikkelige borgere».

— Vi får ofte høre at politiet ikke dukket opp etter innbrudd eller hærverk, samtidig som vi bruker ressurser på fartskontroll. Jeg har full forståelse for at det kan være irriterende, men man kan ikke sette slike ting opp mot hverandre. Vi arbeider for at alle kan ferdes trygt på veiene, sier Nordanger.

Arne Aase er Trygg Trafikks fylkesleder i Hordaland. Han mener konsekvensene av alvorlige ulykker kommer for lite frem i media.

— Det står gjerne i avisen at det ikke er fare for livet, men det står ingenting om at noen kanskje sitter i rullestol resten av livet. Det kommer aldri frem, og det er en god del veldig hardt skadede rundt omkring som har fått den avisnotisen, sier Aase.

Ulike skader

Traffikkskadde som blir karakterisert som alvorlig skadet, kan ha svært forskjellige skader. Det kan være snakk om hjerneskade, det kan være snakk om ryggmargsskade som fører til lammelser eller det kan være snakk om multitraume. Multitraume vil si svært mange skader, typiske skader er mange brudd- og knusningsskader, sprukket lever eller sprukket milt.

— Pasienter med multitraume kan leve uten mén. Ryggmargsskadde har intakt hode, og kan fungere i alle situasjoner hvor det ikke er fysiske hindringer. Ved en stor hjerneskade kan personligheten være endret, sier spesialist i nevrologi og overlege ved Sunnaas sykehus, Jan Berstad.

Han jobber tett med pasienter som kommer inn med hjerneskader, og anslår at ca 40 prosent er trafikkskadede.

— Hjernen kan skades på ulike måter. Ved knusningsskader, trykk eller mangel på oksygen. Alle disse typene skader kan en få ved trafikkulykker, sier Berstad.

Hva bør gjøres for å få ned ulykkestallene? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor.

IKKE ALVORLIG: - Veldig mange mener at fartsovertredelser er en mindre alvorlig forseelse, sier UP-distriktssjef Leon Nordanger.
Bergens Tidende
FOR LITE OPPMERKSOMHET: - Det står gjerne i avisen at det ikke er fare for livet, men det står ingenting om at noen kanskje sitter i rullestol resten av livet, sier fylkessekretær i Trygg Trafikk Hordaland, Arne Aase.
Bergens Tidende