ROY HILMAR SVENDSEN

Bruk av overvåkingskameraer har tatt av de siste årene. Ikke bare er utstyret billig i innkjøp; i praksis kan hvem som helst sette opp videokameraer som de selv vil. 1. juli 2002 ble det ulovlig å sette opp kameraovervåking uten å melde fra til Datatilsynet — men slett ikke alle tar meldeplikten så nøye.

2437 har meldt fra

— Mørketallene er store. Vi regner med at kun to av ti melder fra til oss når de setter opp overvåkingskameraer. Når de tar så lett på meldeplikten, er det grunn til å tro at de ikke så flinke med å overholde andre gjeldende regler heller, sier informasjonssjef Ove Skåra i Datatilsynet.

Ved utgangen av juli i år hadde 2437 forskjellige norske foretak meldt fra om at de driver med videoovervåking. Hvis Skåras beregninger er riktige, driver over 10.000 foretak og privatpersoner med ulovlig overvåking.

— Hvor mange overvåkingskameraer det finnes i Norge per i dag, er det ingen som vet, innrømmer Skåra.

Det er også vanskelig å beregne hvor mange kameraer som er satt opp lovlig. Årsaken er at en hvert enkelt foretak kun trenger å sende én melding, uansett hvor mange kameraer de setter opp og i hvor mange butikker.

Frykter kriminelle hackere

Faren for at kameraene kan bli misbrukt, er betydelig. Det mener Elektronisk Forpost Norge, en organisasjon som arbeider med juridiske rettigheter i den digitale hverdagen.

— All informasjon som blir lagret, kan og vil bli misbrukt, sier nestleder Bjørn Romseth.

Foreningen frykter at helproffe kriminelle kan bruke de mange tusen kameraene for eksempel i ransplanlegging.

— Hackere kan trenge inn i datasystemet og hente ut informasjon, som kan bli misbrukt til for eksempel kriminelle handlinger. Én eneste utro tjener i systemet er alt som skal til, sier han.

Datatilsynet mener det er all grunn til å ta advarselen på alvor.

— Det er en høyst reell bekymring. Faren for spredning av konfidensiell informasjon er mye større enn før, da bildene ble lagret på videokassetter som ble låst inn i en safe, sier Ove Skåra.

Velsignelse for politiet

Noen som nyter godt av utviklingen, er de taktiske etterforskerne på Kriminalpolitisentralen (Kripos) i Oslo.

— Overvåkingskameraer har etter hvert fått veldig stor betydning for oss. De virker forebyggende, og gjør det lettere for oss å kartlegge folks bevegelser når vi etterforsker en sak, sier Ola Thune, som er leder for taktisk etterforskningsavdeling i Kripos.

Thune forteller at bilder fra overvåkingskameraer og elektroniske spor først og fremst brukes for å knytte en person til et bestemt sted på et gitt tidspunkt, og for å sjekke andre momenter i en forklaring. Som regel er det ikke noe problem for politiet å få ut videoopptak fra private bedrifter, så lenge de ikke informasjonen er undergitt spesiell taushetsplikt.

— Ofte er slike opptak mest viktig for å sjekke folk ut av en sak. Det er heller sjelden vi får tak i videoopptak av en alvorlig kriminell handling, sier Thune.

«Det overvåkete rom»

Professor i rettsinformatikk Jon Bing, mener det offentlige rom mer og mer er i ferd med å bli «det overvåkete rom».

— I fremtiden vil vi være overvåket nesten overalt, av alt fra små videokameraer til store satellitter som kan ta bilder av den minste detalj på jordoverflaten, sier han.

— Hvor langt frem i tid tror du dette ligger?

— Vi er der nesten allerede. Vi bare liker ikke å snakke om det, sier Bing.

OVERVÅKNING: Som i de fleste kjøpesentre er det videoovervåkning i Sundt-bygget. Men et fåtall av dem som setter opp overvåkningsutstyr har meldt fra til Datatilsynet. ILLUSTRASJONSFOTO: PAUL SIGVE AMUNDSEN