— Det er en fantastisk utvikling for pasientene, men utfordringen for oss er å finne mekanismer for å prioritere riktig, sier viseadministrerende direktør Stener Kvinnsland i Helse Bergen.

Han er selv kreftlege, og ser problemene innenfor sitt felt. Det er i ferd med å skje en revolusjon innen såkalt medikamentell kreftbehandling.

— Spørsmålet er hvor liten forventning til effekt vi skal ha til et nytt produkt før vi tar det i bruk, sier Kvinnsland.

Mange av de nye medisinene har en utvilsom effekt. Innenfor hematologi er utviklingen enorm. I går skrev BT om TNF-hemmere, som er rene mirakelkuren for revmatikere, men som koster samfunnet nesten en milliard i året.

Et annet eksempel er Herceptin, som har vist seg veldig effektiv mot brystkreft. I dag får alle som vil Herceptin. Men det koster Helse Bergen opptil 15 millioner i året. Sykehusene frykter at det blir umulig å finansiere dette i fremtiden. Det opprører mange kreftsyke.

— Det er dyrt å holde liv i folk, men det er jo det vi skal. Klart at alle må få denne medisinen, sier Greta Molland, konsulent i Foreningen for brystkreftopererte.

Hun forteller at foreningen har jobbet for at Herceptin skulle bli tilgjengelig over hele landet.

— Mange av våre medlemmer har fått Herceptin. Det er en revolusjonerende medisin som gjør at pasientene kan leve lengre og bedre med sykdommen, sier leder i Kreftforeningen på Vestlandet, Grace Gjuvsland.