• Biskop Gunnar Stålsett har et klassisk svartsyn på det norske samfunnet når han mener at vi er blitt egoistiske, materialistiske og mindre solidariske. Jeg tror det er en myte, sier Thor Øivind Jensen ved UiB.

Forskeren synes det er grunn til å stille spørsmål når biskopen slår fast at det norske samfunnet har fått en kraftig moralsk knekk de siste årene.

— Mye av mitt arbeid går ut på å argumentere for at forfallet slett ikke er så stort. Når samfunnsvitere og andre sier skråsikkert at det går nedover med folks moral, er det en litt for rask og enkel konklusjon, mener Jensen, som er 1. amanuensis ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Stålsett-bok

I et intervju i BT i går uttalte Stålsett at hans nye bok «Hva er da et menneske?» tar et oppgjør med det han kaller et materialistisk menneskesyn. Biskopen sier at han savner solidaritet og dugnadsånd.

— Når han sier det, synes jeg han er en svovelpredikant som fokuserer bare på død og fordervelse. Folk er rimelig ok her i landet, synes Jensen.

Han tror for eksempel at solidaritetstanken er like stor, men at den kommer til uttrykk på litt andre måter i dag.

— Vi er ikke lenger medlemmer av politiske partier og boligbyggelag, men vi gjennomfører boikotter, skriver under på opprop, sender gjerne brev om saker til kommunen, følger opp ungene i idrett og hobbyer og så videre. Mange er dessuten med på arbeid i organisasjoner som ikke har medlemslister, for eksempel miljøvernorganisasjoner, sier Jensen.

Krigen har påvirket oss

Han beskriver utviklingen siden de fattige årene under annen verdenskrig slik:

— Først var det ren nød som drev folk, siden var det nøysomhet, mens vi nå er vanlige forbrukere. Noen står nok for et overforbruk, men det er folk i eliten av samfunnet. Han det står om i Dagbladet som har 15 Armani-dresser i skapet er ikke en del av massene. Vi andre er stort sett normale, sier Jensen.

Han synes imidlertid at det er et problem at stadig flere blir stadig rikere her i landet.

— Politisk er jeg til venstre i landskapet, sier Jensen.

- Individualisme er bra

Han er dessuten enig med Stålsett i at vi er blitt mer individualistiske, men han er ikke uten videre med på at det er negativt.

— Det gir en voldsom menneskerettighetsfølelse som er bra, og gjør at vi respekterer andre individer i større grad. Dette kaller jeg en sivilisering.

Men om Jensen tror godt om oss nordmenn og vår moral, kommer han ikke bort fra at vi har et større forbruk på en del ting i dag enn tidligere. For eksempel bruker vi langt mer penger på klær. I 1996 brukte vi i snitt 13.000 kroner i året på klær og sko, mens vi i 2000 brukte 19.000 kroner.

— Jeg kommer ikke unna den, men hvis folk først skal kjøpe klær, bør de være dyre. Da kjøper vi færre både fordi de er dyrere og fordi kvaliteten er bedre, og vi er sikre på at vi ikke er med på å utnytte noen. Dessuten er det kortere å frakte dem og det forurenser mindre.

— Hvordan skal u-landene tjene penger hvis vi ikke kjøper det de lager?

— De må også lage dyrere klær av bedre kvalitet, sier Jensen.

POSITIV: Thor Øivind Jensen, 1. amanuensis ved Universitetet i Bergen, har gjort det til sin oppgave å prøve å motbevise at det norske samfunnet er i moralsk forfall.

BOKAKTUELL: BT intervjuet biskop Gunnar Stålsett i gårsdagens avis om hans siste bok der han tar et oppgjør med norsk egoisme.

POSITIV: Thor Øivind Jensen, 1. amanuensis ved Universitetet i Bergen, har gjort det til sin oppgave å prøve å motbevise at det norske samfunnet er i moralsk forfall.
FOTO: TOR HØVIK