• Skolen tar hånd om elever som ofte har bølle-stempel, men atferdsvanskene skyldes gjerne sykdom.
  • — Politikerne tar de svakeste i samfunnet, mener mødrene Laila Kleveland og Lisbeth Gjelsvik. Nå varsler de kamp.

— Jeg tør ikke tenke på hva som ville ha skjedd med min sønn, Stian, hvis han ikke hadde kommet hit til Solhaug skole, sier mor Laila Kleveland.

— Jeg mister nattesøvnen. Det er så mye uvitenhet. Folk vet så utrolig lite. Jeg må si at han er syk, at han ikke er en bølle. Vanlige skoler vil ikke ha dem. Her på Solhaug skole har vi møtt forståelse, sier hun stille.

I dag tar hun med seg Lisbeth Gjelsvik og tropper opp på kontoret til byrådsleder Monica Mæland (H). Skolen skal reddes. For tredje gang på fire år kjempes denne kampen.

Syk med ADHD

Den hvite skolebygningen ligger ærverdig på haugen sin et par steinkast fra Inndalsveien på Minde. Elevene skråler rundt. Her er det godt humør. Alle virker trygge på hverandre. Inne i vestibylen kjører en gutt karusell med en annen. Det ender i småslåssing. Rektor løser opp floken med humør og et vennskapelig klapp på skulderen.

Det har ikke alltid vært slik for disse elevene. Laila Kleveland forteller at sønnen var kommet i den situasjonen at han ikke ville gå på skolen. Han har diagnosen ADHD, og ble oppfattet som annerledes.

— Læreren taklet ham ikke. Han følte seg ikke godtatt. Til slutt fikk vi beskjed om at klassen ville få det bedre uten ham. Da ble jeg forbannet. Det fyrte opp under den mobbingen han hadde vært utsatt for, mener Kleveland. Hun er mor til fem, og fire av dem er eksemplariske elever.

— Stian blir sett på som ufordragelig og dårlig oppdratt. Det hjelper ikke at vi forklarer at han lider av en sykdom, forteller moren.

Får frem det beste

Etter lang tids kamp mot byråkratiet fikk hun ham inn på Solhaug. Det startet med at en reiselærer kom hjem og begynte å jobbe med sønnen. Etter hvert ble han fullverdig elev på Solhaug.

— Det ble redningen. De forsto hverandre med en gang, sier Kleveland om sønnens møte med lærere som skjønte behovene hans. Hun mener det alternative tilbudet som skolen gir, har fått frem det beste i gutten. Alternativet til Solhaug skole er ingen skole, mener mor til Stian.

— Her tør de være seg selv, fordi de møter noen som er som dem selv, sier hun.

På Solhaug går det inntil 12 elever som har en diagnose, eller eventuelt andre atferdsvansker.

- Fatale konsekvenser

Kvalitetsutvalgets innstilling til reform i grunnskolen og videregående skole i Norge, som nå er ute til høring, går inn for å ta bort all spesialundervisning og overføre midlene til tilpasset opplæring.

Mødrene tror ikke at ressursene vil komme. De mener et alternativ som Solhaug skole uansett må bestå. Fordi konsekvensene ved en rasering av tilbudet kan bli så fatale for barn med for eksempel hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker.

Statistikk viser eksempelvis at 30 prosent av dem som sitter i norske fengsler, har diagnosen ADHD. Det er et signal om at noe har gått galt.

Forslaget om å avvikle Solhaug som atferdsskole lå inn i budsjettforslaget fra det forrige byrådet. Neste mandag legger Høyre-KrF-V-byrådet frem sitt budsjettforslag. Om Solhaug er på plass igjen er uvisst. Finansrådmann Henning Warloe har allerede varslet nye tøffe kutt. Det endelige budsjettet, og med det Solhaugs skjebne avgjøres av bystyret 15. desember.

MØDRE I KAMP: I dag tropper mødrene Laila Kleveland (nærmest) og Lisbeth Gjelsvik opp hos byrådslederen. De er fortørnet over at det de oppfatter som et helt nødvendig tilbud til barna deres, er nedleggingstruet.<p/>FOTO: TOR HØVIK
«HER VIL VI VÆRE»: Kim Even Dale Madsen (14) (nærmest) og Øyvind Kjempenes (15) hadde engelsktentamen på Solhaug skole i går. - Vi trives her, og håper for all del at skolen ikke blir nedlagt, sier de.<p/>FOTO: TOR HØVIK