Christian Michelsens institutt og Institutt for fredsforskning (PRIO) har intervjuet 29 afghanske asylsøkere som fikk støtte til å reise hjem til Afghanistan. Et flertall av dem svarte at de vurderte å forlate landet igjen.

— Mye tyder på at mange av dem vi ikke fikk kontakt med i Kabul, hadde reist fra landet. Vi vet om tre-fire informanter som med sikkerhet har reist. Alt tyder på at det er flere, men vi vet ikke hvor mange, sier nestleder Kristian Berg Harpviken i PRIO.

- Problemer med familien

I mars i år hadde 69 afghanske asylsøkere fått støtte fra norske myndigheter til å reise hjem. Maksimalbeløpet er 25.000 kroner. Harpviken mener det er for lite.

— De fleste afghanske asylsøkerne kom til Norge ved hjelp av menneskesmuglere. Prisen er anslagsvis 75.000 kroner. Mange har skaffet pengene ved å ta opp lån hos slektninger, eller ved å selge eiendeler. Da går man i tap ved en utbetaling på 25.000 kroner. Beløpet er for lite til at man kan etablere levedyktig næringsvirksomhet, slik forutsetningen er, sier Harpviken.

Informantene forteller om problemer med å komme nærmest tomhendt hjem til familien.

— De har satt seg i gjeld, både i økonomisk og sosial forstand. De har forpliktet seg overfor familien til å etablere seg i Vesten og sende penger hjem. At de ikke lykkes, er vanskelig for mange, sier Harpviken.

Irakere får mer

I rapporten til UDI peker forskerne på at oppfølgingen av de returnerte har vært for dårlig.

— Svært få har kommet i gang med næringsvirksomhet. Det trengs bedre oppfølging i Afghanistan, sier Harpviken.

Han mener Norge kan lære av Danmark, som tilbyr asylsøkere kurs i mottakene, og Storbritannia, som gir en returstøtte på 40.000 kroner.

— Asylsøkerne har gjerne vært i Norge i to-tre år før søknaden er avgjort og alle ankemuligheter er uttømt. Vi anbefaler at de i mellomtiden tilbys matnyttig opplæring, som engelskkurs eller yrkesopplæring. Det vil være nyttig enten de blir i Norge eller skal tilbake til hjemlandet, sier Harpviken.

Mer penger til Irak-retur

Tidligere i år satte UDI også i gang et returprogram til Nord-Irak. I første omgang har 200 kurdere akseptert å returnere innen mars 2009.

De får utbetalt et høyere beløp enn afghanerne - opptil 50.000 kroner - og får grundig oppfølging i etterkant. Det opplyser feltkoordinator Azad Mahmoud i International Organization for Migration, som administrerer ordningen i Erbil i Nord-Irak.

— Alle som er med i programmet går gjennom en seks måneders periode med oppfølging og evaluering. Vi har svært mange suksesshistorier. Mange etablerer egen bedrift, skaffer seg en bolig, blir gift, får barn, og tenker ikke lenger på å reise tilbake til Europa, sier Mahmoud.

Storbritannia var det første landet som innførte en slik støtteordning. Siden 2005 har 2100 kurdere vendt tilbake fra Storbritannia til Nord-Irak.

FREDSFORSKER: Nestleder Kristian Berg Harpviken i Institutt for fredsforskning sier det fri-villige returprogrammet gir afghanske asylsøkere mulighet til å reise hjem til verdighet. Men pengestøtten er for liten til at den fungerer etter hensikten, mener han.ARKIVFOTO: SILJE KATRINE ROBINSON
BERGENS TIDENDE