Tiden er i ferd med å renne ut, men tirsdag var det fortsatt ikke utsikter til noe gjennombrudd på de vanskeligste forhandlingspunktene: Utslippsmål, den nye klimaavtalens juridiske form og finansiering av klimatiltak i fattige land.
Den danske toppmøtesjefen Connie Hedegaard advarte om at forhandlingene kan ende med sammenbrudd hvis ikke partene er villige til å inngå kompromisser.
Samtidig hevdet en talsperson for den kinesiske regjeringen at rike land rømmer unna sine forpliktelser og overøser fattige land med krav. Resultatet er at forhandlingene går tråere, framholdt Jiang Yu i Beijing.
Risikerer brudd
FNs generalsekretær Ban Ki-moon prøvde å bidra til forsoning mellom partene, uten at dét så ut til å ha noen umiddelbar effekt.
- Dersom alt overlates til topplederne i siste øyeblikk, risikerer vi en svak avtale eller ingen avtale i det hele tatt. Og det vil være et feilslag med potensielt katastrofale konsekvenser, sa Ban til nyhetsbyrået AP i København.
Generalsekretæren minnet om at tiden nå begynner å bli knapp, noe også miljøminister Erik Solheim (SV) advarte om da han møtte pressen tirsdag kveld.
- Det er mange uløste spørsmål, og det er ikke uten videre lett å se hvordan vi kan komme videre med dem, sa Solheim.
Noen av topplederne har framskyndet avreisen til København, i et forsøk på å få mer tyngde i forhandlingene. Blant dem er Storbritannias statsminister Gordon Brown og Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva. Statsminister Jens Stoltenberg reiser etter planen til klimatoppmøtet onsdag.
- Lite konstruktivt
Klimamøtets andre og avgjørende uke begynte med at afrikanske land mandag blokkerte forhandlingene i protest mot det de mener er altfor svake og uforpliktende mål fra de rike landene.
Forsker Steffen Kallbekken, som er tilknyttet CICERO senter for klimaforskning, er kritisk til u-landenes strategi.
- Det er ikke særlig konstruktivt å blokkere samtalene, sier Kallbekken, som samtidig understreker at mange av de fattige landenes krav i utgangspunktet er legitime.
Ministre på banen
Mens forhandlingene så langt i hovedsak har vært ført av embetsmenn og diplomater, har nå miljøvernministrene overtatt stafettpinnen.
De må regne med å jobbe lange dager og netter for å redusere motsetningene før stats- og regjeringssjefene skal overta innspurten fra torsdag, og få inn konkrete tall på de tomme plassene i avtaleutkastene som så langt foreligger.
Utviklingslandene krever at industrilandene kutter sine utslipp med minst 40 prosent innen 2020 i forhold til 1990-nivå. De setter seg også beinhardt imot å skrote Kyotoavtalen til fordel for en helt ny avtale, som de frykter blir mindre forpliktende for industrilandene.
USA forlanger på sin side internasjonal kontroll for å sikre at særlig kineserne gjør det de har lovet og bremser veksten i sine CO2-utslipp.
Håp for skog
Mens det har skjedd lite på de viktigste stridsområdene, går forhandlingene om klimatilpasning, avskoging og teknologioverføring til u-land noe lettere.
Steffen Kallbekken tror det endelige resultatet av toppmøtet kan bli en erklæring om disse temaene. Det betyr i så fall at utslippsmål og andre viktige spørsmål skyves fram i tid og må behandles på nytt neste år.
Når statslederne slutter seg til forhandlingene i København i slutten av denne uken, kan det bidra til å skape en ny atomsfære, tror Erik Solheim.
Det forutsetter imidlertid at de bestemmer seg for å gi opp noen av kravene som de har tviholdt på fram til nå.
