Hvem blir først til møllen?

- Det teoretiske potensialet for vindkraft i norsk økonomisk sone er 200 ganger større enn vannkraften her i landet. Og verdien av det som blåser forbi er mer enn ti ganger høyere enn det som årlig pumpes opp av olje og gass på norsk sokkel, sier Eystein Borgen.

Daglig leder for gründerbedriften Sway i Bergen fremhever de enorme mulighetene som ligger i utnyttelse av vindenergien i norske havområder. Og da snakker ikke Borgen om fjerne fremtidsutsikter.

Ekstreme forhold
Allerede i 2012 kan første trinn i Utsira offshore vindpark være i full drift. Når dette prosjektet er ferdig utbygd, vil vindparken med 60 flytende møller kunne levere strøm nok til 60.000 husstander. Det opplyser kraftselskapet Lyse i Rogaland, som står bak planene. Det er Borgen og Sway som har utviklet teknologien bak prosjektet.

- Poenget er at konstruksjonene må ha ekstreme krav til stabilitet. De må tåle 30 meter høye hundreårsbølger og de utallige små og store belastningene de utsettes for i den tøffe Nordsjøen gjennom hele levetiden på 25 år, sier Eystein Borgen.

For å unngå utmatting, må turbinene jobbe sammen med naturens krefter, ikke mot dem. Derfor har Sway utviklet et system som gjør at vindmøllen og tårnet dreier med vinden.

Ute av syne...
Det bygges og planlegges nå hundrevis av vindmøller på forblåste berg langs norskekysten. Mange av prosjektene er omstridte og motstandere karakteriserer dem som visuell forsøpling. Eystein Borgen og andre aktører som Hydro, kraftselskapet Lyse og Forskningsrådet mener havbaserte vindparker har mange fortrinn:

* Turbinene befinner seg normalt langt utenfor synsvidden fra land og kan plasseres på store havdyp.

* De flytende konstruksjonene er svært fleksible i forhold til lokalisering. De kan plasseres strategisk i forhold til områder og befolkningssentra med stort kraftbehov og eksisterende forsyningsnett.

* For det tredje er vindforholdene bedre enn på land, noe som gir høyere produksjon og dermed bedre økonomi.

- Hvor langt unna kysten snakker vi her om?

- Hvis havmøllene plasseres rundt 30 km fra land er de ikke visuelt forstyrrende. Ilandføring av kabler er heller ikke noe problem. Men vindparkene kan også lokaliseres enda lenger ute på havet og på dyp inntil 400 meter, sier daglig leder Eystein Borgen.

Vindturbiner i Nordsjøen kan også levere strøm til elektrifisering av installasjoner på norsk sokkel. Regjeringen fremhever også denne muligheten i klimameldingen som ble lagt frem i slutten av juni.

- Lønnsomt om 10-15 år
- Hvor lang tid går det før vindkraft fra havet kan konkurrere på kommersielle vilkår?

- Vår visjon er å produsere energiteknologi til en kostnad som ligger langt under prisen på fossil kraft. I løpet av 10-15 år skal vi klare å gjøre dette lønnsomt uten subsidier. Gode rammevilkår er påkrevd i en overgangsfase for å få opp etterspørselen, som i sin tur presser produksjonskostnadene nedover. Solcelleindustriens fremvekst skyldes gode støtteordninger i Tyskland og Japan, sier Borgen.

Han mener norske myndigheter er altfor defensive.

- Rike Norge har også et ansvar for å utvikle morgendagens teknologi, ikke minst i lys av klimaendringenes dramatiske konsekvenser. Vi begår en unnlatelsessynd om vi ikke utforsker de miljøvennlige mulighetene som finnes rett utenfor vår egen stuedør og der teknologien senere kan eksporteres til andre land, sier Borgen.

I mai ble det offentliggjort at Storbritannia øker støtten til havbasert vindkraft fra rundt 40 øre per kilowattime til om lag 60 øre. I Norge er støtten til sammenligning 10 øre for pilot- og demonstrasjonsprosjekter.

Pilotmølle i 2010
- Vi har gode muligheter til å bygge opp en robust og verdensledende næring hvis vi høster av havområdenes nesten ubegrensede vindpotensial, sier Eystein Borgen.

Han viser til Japan, USA og Europa som potensielle storforbrukere av havbasert vindkraft.

- Men hvor driftssikre er vindmøllene i våre barske havområder, som i Nordsjøen?

- De har høy produktivitet. Beregninger basert på vindstatistikk viser at de med vår teknologi kan kjøre i overkant av 4400 såkalte fullasttimer årlig, eller 50 prosent av tiden. Da er det tatt høyde for at møllene er ute av drift for vedlikehold eller reparasjoner opptil ti prosent av tiden. Vindparken på Smøla har til sammenligning en årlig brukstid på rundt 3000 timer, sier Borgen.

Sway håper å ha pilotmøllen på vannet i 2010, trolig utenfor Kvitsøy i Rogaland.

Avstanden mellom hver vindturbin blir mellom 700 meter til én kilometer. Blir de stående for tett, skygger de for hverandre. En park bestående av 55 møller vil beslaglegge et havområde på 47 kvadratkilometer.

Fristed for fiskebestander?
- Er gedigne vindparker på havet forenlig med fiskernes og skipsfartens interesser?

- Parkene må lokaliseres der de ikke kommer i konflikt med seilingsleder for skipstrafikken eller fiskerinæringens behov. Vi kan naturligvis ikke ha trålere som kjører slalåm mellom vindmølletårnene. Derimot kan vi jo tenke oss muligheten for at vindparkene blir de reneste reservater for truede fiskebestander, smiler Borgen.

Selskapet bygger nå opp organisasjonen i Fana, og jakter på prosjektledere og ingeniører til virksomheten. Lyse er inne på eiersiden, og selskapet har også Statkraft og Shell Technology som partnere. Sway vant DnB NORs innovasjonspris for 2006 for vindkraftsystemet.