Her hviler kvikksølvbomben

I nesten spøkelsesaktige omgivelser vest av Fedje, ligger ubåten som skaper forurensningsfrykt langs vestlandskysten. Prosjektleder Arvid Pettersen i AS Geoconsult mener heving av vraket, hvis mulig, er den beste løsningen for å bli kvitt trusselen.

Hva som skal skje med vraket av den tyske ubåten U-864 - og den ytterst miljøfarlige lasten i kjølen av ubåten - blir til syvende og sist en politisk beslutning.

I mellomtiden har bergensfirmaet AS Geoconsult fått i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt som skal kartlegge vraket og havbunnen rundt. I går var pressen invitert av Kystverket om bord i spesialskipet «Geobay» for å få et innblikk i dette arbeidet.

- Vår oppgave nå er å samle så mye informasjon som mulig for at Kystverket og våre øverste politiske myndigheter skal kunne ha et grunnlag for å ta en beslutning om hva som må gjøres med ubåtvraket. I øyeblikket har vi ikke nok informasjon til å kunne si om det er mulig å få opp vraket uten at vi skaper ytterligere kvikksølvforurensning, sier prosjektleder i AS Geoconsult, Arvid Pettersen.

- Best å heve vraket
Likevel mener Pettersen at den beste løsningen vil være å heve vraket, hvis det er mulig.

- Det kan gjøres ved at vraket først frigjøres, det vil si at sand og grus fjernes rundt restene av ubåten. Deretter kan man trekke brede stropper under og rundt skutesiden før man løfter det inn på en ramme eller en lekter. Deretter kan det hele heves til overflaten, sier Pettersen.

- Den store utfordringen ved en slik operasjon blir å hindre at ubåtvraket slites i stykker og at mer kvikksølv renner ut i havbunnen. Selve løfteoperasjonen er ting vi i AS Geoconsult så å si gjør til dagen, sier Pettersen.

Han forteller om lang erfaring med denne typen arbeid.

- For noen år siden hentet vi opp 2500 tonn nikkel fra et gammel skipsvrak på havbunnen utenfor Japan. Nikkelen lå i sekker om bord i skipet. Da snittet vi hull i sekkene og brukte store «støvsugere» til rett og slett å suge nikkelen opp i containere, sier Pettersen.

Bellona på plass
Også Bellona stilte med tre mann på visningsturen i går. Fagmedarbeider Marius Dalen sier til BT at organisasjonen er glad for at myndighetene etter mye nøling nå endelig har bestemt seg for å løse problemet. Og Bellona kommer til å følge nøye med videre.

Med på turen var også en stor gruppe tyske fjernsynsfolk som skal lage en dokumentar om U-864 og aksjonen som nå kommer. Også Wolfgang Lauenstein, som satte myndighetene på sporet av vraket med en farlige lasten, var på plass.

Les også

Siste fra Klima

35 millioner fikk høre om
luftproblemene i Bergen

- Det skapes et inntrykk av at Bergen er en giftpøl. Det er bare tøv.

- Helse må gå foran
retten til å kjøre bil

Opposisjonen mener tiltakene er «for puslete».

Blåst over bukten.

Sjøbod på Selje flyttet over 30 meter.

De største forretningstabbene i 2011

Flere virksomheter måtte unnskylde seg i året som gikk.

Blir ikke klimaforbilde

Sollien barnehage er skrotet som klimabarnehage fordi det ble for dyrt å bygge etter passivhus-standard. Ny barnehage må bygges enda billigere siden millioner er brukt på planlegging.

- I overkant av hva vi
trodde vi kunne få til

<b>Durban (bt.no): </b>Kyoto-avtalen blir forlenget og en ny internasjonal klimaavtale skal forhandles frem innen 2015.

Relaterte bilder

SPREDD: Dette bildet viser vrakdelenes plassering.

GOD STAND: Dette detaljbildet fra ubåtens midtseksjon som ble sprengt av torpedoen fra den engelske ubåten «Venturer», viser at stålkonstruksjonene er i relativt god stand.

SPØKELSESAKTIG: Sonaren laget dette bildet som viser hvordan akterpartiet av ubåtvraket rager 15 meter opp fra havbunnen. Ubåten er delt i to deler som ligger ca. 40 meter fra hverandre. Forparten ligger flatt, mens akterenden står skrått opp fra bunnen.

STYRER: Fra kontrollrommet styrer Svein Tore Bjelland miniubåten. Ved hjelp av avanserte kameraer kan Bjelland fange opp bilder av ubåten på havbunnen. FOTO: KNUT STRAND

Lederstillinger

Stillinger