Frykter polarstormer

- Jeg frykter konsekvensene ved økt skipstrafikk i disse havområdene, sier klimaforsker Erik Kolstad ved Bjerknessenteret.

Han er ekspert på polare lavtrykk, det hissige og uforutsigbare værfenomenet som opp gjennom historien har tatt livet av mange hundre fiskere og sjøfolk. Polarstormene er de sjøfarendes verste mareritt og meteorologenes store utfordring. De kommer som et skudd, noen ganger med vind opp i orkan styrke.

Les også: Én av to tror de vil merke klimaendringer <b>Én av to tror de vil merke klimaendringer</b>

I dokumentaren «Jakten på polarstormen», som vises på NRK1 mandag, forteller fiskere i nord om sine dramatiske opplevelser med disse uberegnelige vinterstormene. Filmen formidler ikke bare fiskernes frykt, men også forskernes faglige fascinasjon for de polare lavtrykkene.

Større risiko
Kort fortalt oppstår disse lavtrykkene når den iskalde vinden fra sjøisen i Arktis møter varmen fra havet. I forhold til de arktiske luftmassene er havet faktisk veldig hett.

Jo større temperaturforskjellen er, desto kraftigere blir lavtrykket. Energien som blir sugd opp fra havet, skaper den kraftige vinden. Når vinden øker på, suges det enda mer energi opp og systemet holder liv i seg selv - helt til det treffer land og dør ut.

(Saken fortsetter under bildet)

Klimaforsker Erik Kolstad mener myndigheter, redere og oljeselskaper i sin begeistring over utsiktene til isfrie farvann i nord, har glemt en vesentlig faktor: De polare lavtrykkene.

Les Kolstads kronikk i dagens BT: «Ulidelig Frysen og stormende Slud» <b>&laquo;Ulidelig Frysen og stormende Slud&raquo;</b>

- Når isen forsvinner, blottlegges det åpne havet. I sin tur åpner det for all energien som finnes i vannmassene, sier Erik Kolstad.

I rasende fart
Det vil i så fall kunne ramme olje- og gassvirksomhet i Arktis og skipstrafikken. Utsiktene til isfrie farvann og åpning av Nordvestpassasjen og Nordøstpassasjen har fått skipsfartsnæringen til å øyne store gevinster. Halvert seilingstid mellom Asia og Europa vil gi enorme økonomiske besparelser.

Kolstad har imidlertid aldri hørt myndigheter eller næringsaktører ta høyde for hyppigere uvær i sine optimistiske strategier.

- Det må utvikles skikkelige risikoanalyser over effektene klimaendringene vil få i disse havområdene. Ikke minst fordi mye av den fremtidige kommersielle virksomheten vil foregå langs iskanten, der uværet kan komme i rasende fart. Det er umulig å drive aktiviteter når sjøsprøyten er frosset til is i omtrent samme sekund som den treffer skipsdekket eller boreriggen, sier han.

Så inn i stormens øye
Meteorologenes store utfordring har vært å varsle disse polarstormene. Selv om fagfolkene bruker satellittbilder og har utviklet bedre varslingsmodeller, er det mye de ennå ikke vet. Erik Kolstad deltar i et stort prosjekt som både skal skaffe mer data og gi grunnlag for bedre varsling av polart uvær.

Tidligere i år deltok han i norgeshistoriens største stormjakt sammen med en lang rekke andre forskere - deriblant fra Bjerknessenteret i Bergen. Med hjelp av et spesialbygd tysk forskningsfly kom forskerne i nærkontakt med polarstormen. Her skaffet de seg enestående vitenskapelige data. Forskerjakten er dokumentert i et samarbeidsprosjekt mellom Alligator Film og Univisjon ved Universitetet i Bergen.

Frykter du konsekvensene av klimaendringer? Diskuter saken her.