Frykter CO2-lekkasje

StatoilHydro fastslår at det ikke lekker CO2 fra Utsira-formasjonen i Nordsjøen. – Selskapet kan ikke garantere sikker lagring på lang sikt, sier UiB-professor.

I en pressemelding skriver StatoilHydro at «Utsira-formasjonen holder tett». Selskapet viser til nye seismiske målinger.

Disse undersøkelsene viser ingen tegn til lekkasjer av karbondioksid (CO2) som injiseres i havbunnen, opplyser StatoilHydro.

Klimagassen fra Sleipner-feltet i Nordsjøen lagres i sandsteinsformasjonen Utsira, 1000 meter under havbunnen.

Fangst- og lagring av CO2 er av mange, inkludert statsminister Jens Stoltenberg, utpekt som helt avgjørende tiltak for å lykkes i klimakampen. Skal det skje, må imidlertid utfordringen med sikker lagring av CO2 løses.

– Arter kan dø ut
Eksperter, miljøvernere og andre aktører er splittet i synet på karbonfangst- og lagring. Skeptikerne frykter blant annet at gassen kan lekke ut av geologiske formasjoner under havbunnen. Effekten kan bli forsuring av havet. I sin tur kan surere vannmasser føre til at mange verdifulle arter kan forsvinne eller dø ut, advarer havforskere.

StatoilHydro har sammen med lisenspartnerne på gassfeltet Sleipner drevet injisering av CO2 siden 1996. Selskapet mener erfaringene derfra viser at lagring av klimagassen kan skje uten fare for det marine miljø.

– CO2-lagringen på Sleipner har vært banebrytende og er en god demonstrasjon på at berggrunnen også kan lagre CO2 over lang tid, sier Eli Aamot. Hun er direktør for forskningsprogrammet Ny energi og nye ideer i StatoilHydro.

Må være tett i 10.000 år
Professor Peter Haugan ved Geofysisk institutt på UiB deler ikke StatoilHydros konklusjoner.

– Selv om det hittil ikke er funnet noe som tyder på lekkasje fra ett år til det neste ved Sleipner, gir det ingen garanti for lagringssikkerheten på lang sikt, sier Haugan, som også er tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning.

Professoren påpeker også de strenge internasjonale kravene til lagring av klimagassen.

– For at slik lagring skal bli akseptert som CO2-reduserende tiltak i internasjonale klimaforhandlinger, kreves det dokumentasjon på at lagrene holder tett i 10.000 år. Om det er mulig å utvikle metoder for slik dokumentasjon er usikkert og kostnaden er ukjent, sier Haugan.

Han mener det er naivt å tro at CO2-fangst og geologisk lagring kan bli et sentralt tiltak mot klimaendringene.

Optimist
Haugans skepsis deles ikke av sjefsforsker Erik Lindeberg ved SINTEF Petroleumsforskning.

– Det vi gjør når vi lagrer CO2 i undergrunnen, er å etterligne noe naturen viser er mulig. Vi ser jo at olje og gass kan ligge lagret under tette takbergarter i millioner av år, sier Lindeberg til SINTEFs nettside.

Han mener flere områder på norsk sokkel allerede nå kan tas i bruk for slik lagring. Foruten Utsira, sikter han til Frigg og Johansen-formasjonen. Sistnevnte er høyaktuell som lagringssted for CO2-en som skal fanges ved «månelandingsprosjektet» på Mongstad.

Les også:

Siste fra Klima

Fakta

fakta Utsira-formasjonen

* Utsira-formasjonen strekker seg over et areal på 26.000 kvadratkilometer i den norske delen av Nordsjøen.

* Reservoaret som brukes til lagring av CO2 fra Sleipner-feltet er forseglet med en takbergart (skifter). Denne fungerer som et lokk.

* Over 10 millioner tonn CO2 er blitt injisert i undergrunnen siden høsten 1996.

* CO2-en dekker nå tre kvadratkilometer av Utsira-formasjonens samlede areal.

KILDE: www.statoilhydro.com

Bilder

AVANSERT: Illustrasjonen viser hvordan CO2 fra Sleipner-feltet lagres i Utsira-formasjonen. Eksperter er splittet i synet på om klimagassen kan lekke ut av reservoarene. ILLUSTRASJON: STATOILHYDRO