Dette svarte Erik Kolstad

Publisert: 18.sep.2007 13:53
Oppdatert: 05.nov.2009 12:14

Stilling: Forsker ved Bjerknessenteret

Fagområde: Meteorologi

Kolstad er ekspert på ekstremvær. Han gav ut boken "Uvær" i 2006 og er en av forskerne bak NRK sin klimablogg.

1 2 3

Nedbør og flom
Hei! IPCC og RegClim sier det blir mer nedbør fremover. Siden elveflom er en hendelse grunnet hovedsaklig økt nedbør + snøsmelting lurer jeg på om vi kommer til å oppleve økt flom i elvene i løpet av neste århundre? Prøver å finne literatur om det, dvs hvis nedbør økes med 50% på f.eks. våren, hvor store sjanser er det for at en tidligere 500årsflom kan forekomme som en 200årsflom?
Rita Rosvoldaune

Svar:
Hei Rita. Det er riktig at klimamodellene antyder at det skal bli mer nedbør på Vestlandet i fremtiden. Problemet er bare at den forventete økningen allerede har kommet. Nedbørsmengdene i Bergen fra sen høst til tidlig vår har gått opp med 20-30 prosent siden 1980-tallet. Det er grunn til å håpe på at vi er offer for en kortvarig, "naturlig" svingning oppå den endringen som skyldes global oppvarming. Vi kan med andre ord oppleve at det faller mindre nedbør i noen år fremover enn det vi har blitt vant til de siste årene. På lengre sikt må vi i imidlertid innstille oss at det stabiliserer seg på et høyt nivå. En økning på 50 % virker i alle tilfeller helt urealistisk, i hvert fall på våren. De største nedbørsmengdene kommer på høsten og vinteren. Det er også vanskelig å si hvordan flomsituasjonen i fremtiden blir, men generelt betyr mer nedbør at det samler seg mer snø i fjellet (der det er kaldt nok til at det snør på tross av oppvarmingen). Dermed blir det større sjanse for flom som skyldes smelting.
Erik [18.12.2008 14:26]

Golfstrømmen
Hei Erik ! Eg har meteorologi som hobby og har ein del bøker om været . Har også sikret meg et eksemplar av boka "Uvær" som du gav ut i 2006. Ei svært god bok som har gitt meg mange gode stunder : ) Det eg lure på er : Hva vil skje med golfstrømmen som vi er så avhengig av her i skandinavia nå som global oppvarming tiner opp polarområdene raskere enn tidligere antatt ? Når ferskvann legger seg som en kappe over saltvannet her i nord så mister jo golfstrømmen sin varmeledende egenskap .Og da vil det jo bli meget kaldere her . Er klima forskerene kommet i strid med eg selv ? De sier jo at det skal bli varmere også her i Norge.
Henning Dalsvåg

Svar:
Hei Henning og takk for fine ord. Når det gjelder dette med Golfstrømmen, er det noen misforståelser ute og går. Selve Golfstrømmen har sitt opprinn i Mexicogulfen og strømmer ut mellom Florida og Cuba, før den går nordover litt utenfor kysten av USA. Ved 30–40 grader nord deler den seg i flere deler, blant annet den grenen som går opp forbi kysten vår. Denne er i stor grad drevet av vinder på havoverflaten. For at det skulle bli veldig mye kaldere her, måtte altså også vindmønstrene i atmosfæren ha gjennomgått store endringer. Det virker tvilsomt at det skal skje. Men tilbake til Golfstrømmen i havet. Den er den del av et gigantisk "samlebånd" som frakter energi i form av varmt vann nordover og sørover fra tropene, for så å ta med seg kaldt vann fra polområdene til tropene igjen. Disse prosessene er drevet av forskjeller i temperatur og saltholdighet. Kort sagt er vannet i våre havområder kaldt fordi det kjøles ned av polar luft. Det har også høy saltholdighet fordi mye av vannet fordamper og legger igjen salt i overflaten. Dermed blir vannet tungt, og det vil synke og strømme mot sør i dybden. Som du viser til, vil smelting og økt nedbør bidra til å dempe denne prosessen. I snitt antyder klimamodellene at de varme havstrømmene som går mot nord vil reduseres med en fjerdedel. Dette er ikke nok til å gjøre det kaldt her i nord. Vi har fremdeles en generell oppvarming på grunn av økt drivhuseffekt, samt kraftige vinder fra sør-vest som bringer med seg enorme mengder energi hver eneste vinter. Det er all grunn til å forberede seg på en varmere og fuktigere fremtid.
Erik [01.12.2008 10:39]

Satelitter?
Hei! Er vel kanskje ikkje et meteorologisk spørsmål,men det finnes jo værsatelitter også! Av og til om kvelden når det er stjerneklart kan en se satelitt som glir over himmelen! Hvordan er det mulig å se disse når de er så langt vekke...Reflekteres de av solen? må jo vere ganske kraftig.
Marianne Hove

Svar:
Hei Marianne. Takk for et godt spørsmål. Jeg fant dette på nettet: «Satellites are visible when the sky is dark and the satellite is able to reflect sunlight back to the observer. These conditions generally occur up to about 45 minutes before sunrise (before the sky becomes too light) and 45 minutes after sunset. Most satellites are not visible all night long. Sooner or later the earth’s shadow prevents sunlight from illuminating the satellite». Det er altså reflektert sollys vi ser. Vi må huske på at mange av satellittebanene ikke er så veldig langt fra jordoverflaten. Den internasjonale romstasjonen ligger 340 km oppe, mens Hubble-teleskopet går i bane 600 km over havet. Det finnes en bråte satellitter litt høyere enn det, mellom 700 og 1700 km oppe. GPS-satellittene befinner seg derimot i en høyde på 20 000 km, så de er nok vanskeligere å få øye på.
Erik [27.11.2008 12:01]

Slutt med
Presentasjonen på TV-kanalene av norgesværet i 3 seksjoner, er ikke noe bedre enn magnet-tavlene fra 50-årene. Været er globalt og må sees i en slik sammenheng. Tendensen er at TV -stasjoner viser animasjoner for en "region". Et bra eksempel er norden-animasjonen på YR.no. Datagrunnlaget finnes og blir brukt av mange på internett. Hvorfor ikke overføre dette til TV. Vis satelittanimasjon, værrader, vind, gjerne trykk og numerisk verdier for viktige værdata. Folkets kunnskaper er ikke lenger på "magnet-tavle"-nivå
Kjell Fredriksen

Svar:
Hei, Kjell. Jeg er litt enig og litt uenig. Selvsagt er været globalt, men det er også store lokale variasjoner. Det er disse folk er mest interessert i. Det forhindrer imidlertid ikke at man av og til kan vise interessante fenomener fra andre steder i verden.
Erik [25.11.2008 08:47]

Oddsene for korrekt langtidsvarsel
På yr.no presiseres at langtidsvarslene er mindre og mindre pålitlige desto lengre ut i langtidsperioden man kommer. Det står nederst med liten skrift: "10 dagers-varslet er basert på prognosene fra det europeiske værvarslingssenteret (ECMWF). Treffsikkerheten på disse prognosene er svært god de første dagene, og avtar utover i perioden." Avtar pålitligheten likt hele året ? Er disse langtidsvarslene for Vestlandet mer pålitlige visse deler av året enn andre ? Fungerer værmodellene bedre eller dårligere avhengig av årstid ?
David Kyte

Svar:
Hei David. Jeg har ikke tall på det, men jeg vil nok tro at været er mindre forutsigbart på vinteren og om høsten. Det er da det går for seg, og været kan ta krumspring i alle retninger. Når det er høytrykk er det likevel litt lettere å melde, ettersom de ofte er mer stabile enn lavtrykk. En tommelfingerregel er at man ikke kan stole særlig på varsler som går mer enn fem dager frem i tid. Det interessante er at dette ikke er fordi modellene er for dårlige. Et værvarsel er ekstremt ømfintlig for initialtilstanden, altså de observasjonene som dyttes inn i modellen når den settes i gang. Dersom de ikke er helt riktige, får man feil som øker på med tiden (dette kalles «sommerfugleffekten»). Været på Vestlandet er i stor grad påvirket av forholdene over Atlanteren, og der har vi nesten ingen observasjoner. Med dette i mente, synes jeg modellene gjør en utrolig god jobb. Fem dager frem i tid altså, sesongvarsler har lang vei å gå før de kan brukes til noe.
Erik [24.11.2008 17:51]

Metrologi utdanning.
Hei ! Kan du fortelle litt om utdanninga di ? Går sjølv førsteåret på bach i Met, og Osean. ved UiB
Richard Haugen Olsen

Svar:
Hei! Jeg har hovedfag i matematikk og doktorgrad i meteorologi. Det har vist seg å være en ganske god kombinasjon, mye matte i både meterologi og oseanografi.
Erik [24.11.2008 17:43]

klima og ekstremvær
kordan har det forandra seg dei siste ti åra?
Silje G.Hatlem

Svar:
Hei, Silje. Her i Bergen har nedbøren økt ganske kraftig de siste 10-20 årene. Jeg tror at dette har med global oppvarming å gjøre, men det kan godt hende at det også skyldes det vi kaller naturlige svingninger. Vær og klima går gjerne i bølger. På 1960-tallet hadde vi for eksempel ganske kalde og snørike vintre også her på Vestlandet. Dette forandret seg fra 1980-tallet, og siden den gang har vi hatt veldig lite snø. Vi skal ikke se bort fra at vi etter hvert får en periode med kalde vintre igjen, men på lang sikt vil det bli sjeldnere og sjeldnere med snø.
Hilsen Erik [20.10.2008 08:51]

klimaet på vestlandet.
hei, jeg er en på 14 år som lurer på noen spørsmål om klimaet på vestlandet. Hvordan kommer klimaet til å være på vestlandet i fremtiden, og hvorfor blir det slik? hvilke konsekvenser vil dette få for byen Bergen?
Henriette Eriksen

Svar:
Hei, Henriette. Som jeg skrev til Sigbjørn under, tror jeg det vil bli våtere i Bergen og på Vestlandet i fremtiden. Forhåpentligvis gjelder dette bare om vinteren og på høsten, kanskje vi får beholde den fine våren. Grunnen til dette er i hovedsak at luften blir varmere. Da kan den holde på mer fuktighet, og dette må jo falle ned som regn en gang. Når vindene fra havet treffer fjellene på Vestlandet, blir luften presset opp og kjølt ned, og da dannes det skyer og regn. De siste årene har nok gitt oss en smakebit på hvordan fremtiden blir. Det er vanskelig å si hvilke konsekvenser dette får. Jeg tror at vi tåler ganske mye regn. Vi slipper i hvert fall å mangle friskt drikkevann! Det blir også billig med strøm når det regner mye.
Hilsen Erik [20.10.2008 08:48]

klimaet i bergen
Kan du si litt om hvordan du tror klimaet vil forandre været i bergen? Blir det flom? mer regn? eller tørke?
Sigbjørn Lie Honve

Svar:
Hei, Sigbjørn. Takk for spørsmålet! Jeg tror at været i Bergen på lang sikt vil bli våtere fordi det vil regne mer og mer. Jeg er redd for at det vil stabilisere seg på omtrent det nivået vi har hatt de siste årene.
Hilsen Erik [20.10.2008 08:43]

Mother Nature Cools the Greenhouse etc
Science VOL 320 2 MAY 2008: Bl annet: "The forecast is not the first to herald a slowing or even a temporary cessation of global warming." Dine kommentarer mottas.
Sverre Mørk

Svar:
Hei, Sverre. Til info for andre finnes hele artikkelen her: [www.sciencemag.org] Den har tittelen "GLOBAL WARMING: Mother Nature Cools the Greenhouse, but Hotter Times Still Lie Ahead". Poenget er at man forenklet sett kan si at det er to forhold som bestemmer temperatursutviklingen: økt drivhuseffekt og naturlige svingninger. De naturlige svingningene opplever vi daglig. Normaltemperaturen for Bergen i mai er 10 grader, men dette betyr ikke at det er 10 grader hver dag i mai. Her er fasiten hittil i år (avrundet): 13, 11, 10, 11, 13, 13, 12, 14, 14, 15, 13, 13, 12, 12, 10, 9, 9, 8, 8. Vi ser at det har vært en god del varmere enn normalt, men vi finner også verdier under normalen nå i det siste. Slik er det også globalt sett. Det er varmere enn det var for 100 år siden, men noen år er mindre ekstreme enn andre. I 1997 var det en kraftig El Niño i Stillehavet. Dette førte til at store mengder varmeenergi ble overført fra havet til atmosfæren, slik at 1998 foreløpig er det nest varmeste året som er målt. El Niño er et fenomen som må klassifiseres som naturlig, så dette var altså et utslag av naturlige svingninger. 1999 var også varmt, men ikke like varmt som 1998. I bakgrunnen lurer den økende drivhuseffekten, med det resultat at 2005 endelig tok førsteplassen. Dette skjedde uten påvirkning fra El Niño. 2007 var like varm som 1998, og totalt har de åtte varmeste årene alle kommet etter 1998. Trenden er altså klar, men vi må også ta hensyn til de naturlige svingingene. Et lite apropos som berører vår hverdag her i Bergen. Den nedbørsøkningen vi har vært vitne til siden 70-tallet er et resultat av en kombinasjon av naturlige svinginger og økt drivhuseffekt. Global oppvarming er riktignok forventet å føre til en real økning av nedbøren på Vestlandet, men ikke så raskt som det faktisk har skjedd. Vi kan altså forvente at det på sikt stabiliserer seg på et høyt nivå, men vi kan samtidig håpe på en lang periode med tørrere vær enn vi har sett de siste årene. Tre meter i året er for mye!
Erik [20.05.2008 13:21]

Vanndamp og absolutt fuktighet.
Der er så mye informasjon at det er blitt vanskelig å navigere. Så, når menneskeskapte klimagasser er aktive pådrivere, mens vanndamp er en passiv konsekvens, som likevel står for 60% av oppvarmingen, betyr det at en øking av global temp på 1 grad er summen av 0,4 grader klimagass og 0,6 grader vanndamp? Grunnen til spørsmålet er at vanndamp økingen i seg selv fører til videre øking, sånn at spørsmålet er egentlig om vanndamp effekten hele tiden er i stabil likevekt, eller om den vil fortsette å øke temperaturen også om klimagassene når et maks nivå. I tilfelle hvor mye.
Øyvind Bøe

Svar:
Hei, Øyvind. Godt spørsmål! Jeg er også enig i at det er vanskelig å navigere. Jeg siterer fra det tekniske sammendraget av FNs klimapanels rapport: "Water vapour changes dominate the feedbacks affecting climate sensitivity and are now better understood. New observational and modelling evidence strongly favours a combined water vapour-lapse rate feedback of around the strength found in General Circulation Models (GCMs), that is, approximately 1 W m–2 per degree global temperature increase, corresponding to about a 50% amplification of global mean warming." Her er et forsøk på å oversette dette til forståelig norsk. "Feedbacks" kan oversettes med tilbakekoblinger. Som du antyder vil en oppvarming på grunn av CO2 og andre drivhusgasser føre til økte mengder vanndamp i atmosfæren (fordi varm luft kan holde på mer fuktighet enn kald luft). Vanndamp er imidlertid også en drivhussgass, slik at en økt konsentrasjon av damp fører til ytterligere oppvarming. Dette er med andre ord en selvforsterkende mekanisme. Som det står over har den ekstra vanndampen ført til at oppvarmingen blir 150 % av det den ville ha vært dersom vanndamp ikke spilte noen rolle. Den står altså for 1/3 av den totale oppvarmingen hittil, ikke 60 % som du sier. Jeg vet ikke nok om hvordan dette arter seg i en oppvarmet fremtid til å kunne gi et fullstendig svar, men det høres rimelig ut å anta at dette forholdstallet (1/3 damp og 2/3 andre gasser) vil holde seg. Dersom konsentrasjonen av drivhusgasser går ned på et tidspunkt i fremtiden, vil oppvarmingen også avta og konsentrasjonen av vanndamp vil antagelig også stabilisere seg. Jeg tror med andre ord ikke at vanndamp alene kan føre til en "runaway" oppvarming. Hele det tekniske sammendraget finner du for øvrig her: [tinyurl.com] Vi har en norsk oversettelse (som dessverre bærer preg av at det er vanskelig å oversette faguttrykk til norsk) her: [www.bjerknes.uib.no]
Erik [23.04.2008 12:02]

EKSTREMVÆR
HVORFOR HAR VI FERRE ORKANER PÅ VESTLANDET NÅ ENN VI HVA HADDE 60-70 ÅRA, EG BOR VED STADT OG HAR FØT DE PÅ KROPPE,
OLUF HASUND

Svar:
Hei, Oluf. Dette var interessant. Jeg har ikke sett dokumentasjon på at det er færre orkaner ved Stad enn tidligere, men du vet nok dette bedre enn oss som ikke bor der. På generelt grunnlag kan jeg si at klimamodellene antyder at det ikke skal blir hverken flere eller færre stormer på Vestlandet i forbindelse med global oppvarming. Det skal imidlertid bli både mildere og våtere (og det har det jo blitt). Vi jobber med å forbedre modellene, og dette med stormer er et viktig element. Forhåpentligvis vet vi mer når modellene blir bedre.
Erik [21.04.2008 13:49]

Drivhuseffekten
FN's klimapanel er basert på at når CO2-mengda i atmosfæren stig, så blir drivhuseffekten større, og dermed aukar temperaturen på jorda. No har NASA målt drivhuseffekten sidan 1979, og den har vore stabil heile tida trass større CO2-mengder i lufta og høgare temperatur. Dermed blir heile grunnlaget for arbeidet ved IPCC og forskinga ved Bjerknes og CICERO borte. Du vil nok derfor nekte for at NASA har målt rett, men NASA er no ein gong den organisasjonen som sende folk til månen fleire gonger, så målingane som NASA utfører er nok meir å stole på enn dei 40 politikarane som skriv rapportane for IPCC. Er det ikkje snart på tide at forskarane ved Bjerknes informerer våre eigne politikarar om at utslepp av CO2 aldri kan påverke klimaet?
Per Engene

Svar:
Hei, Per. Her var det mye tull. Jeg forstår selvsagt at du velger en konfronterende stil for å provosere, men svarer deg delvis likevel. Gjennomsnittlig global temperatur ved bakken har økt dramatisk siden 1979, faktisk mer enn en halv grad bare på denne korte tiden. 2007 kom inn på delt andreplass sammen med 1998. Dette gir svært god grunn til bekymring. Hvordan du kan påstå at NASA har målt en stabil drivhuseffekt er det bare du selv som kan forstå. En referanse hadde hjulpet. Lykke til med konspirasjonsteoriene.
Erik [21.04.2008 13:45]

orkaner
Al Gore brukte Katrina som et eks. på at verden går til hel... grunnet oppvarming av havet. Katrina herjet i 2005 og verken i 2006 0g 2007 var det orkaner av betydning i det samme området. Hva kan dette komme av?
Jan M

Svar:
Hei og takk for spørsmål. Det skal mye til for at to orkaner skal treffe det samme lokale området, f. eks. New Orleans, i løpet av få år. Men det stemmer at det ikke var like mange tropiske orkaner i Atlanterhavet i 2006 og 2007 som i rekordåret 2005. 2007 var imidlertid første gang to kategori 5-orkaner (de sterkeste) traff land på én sesong. Andre områder i verden har også hatt høy aktivitet de siste årene. Det er likevel svært lite trolig at verden går til hel... på grunn av flere orkaner. Ved å bruke en forenklet fysisk tenkemåte kan vi tenke oss at de orkanene som oppstår kommer til å bli kraftigere fordi varmere luft kan holde på mer energi (i form av fuktighet). Global oppvarming kan derfor føre til heftigere stormer. Men når det gjelder orkaner er det som med eiendom: beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet er de tre tingene som er viktigst. For eksempel døde like mange mennesker av orkanen Stan som av Katrina. Stan var en kategori 1-orkan som traff land i Mellom-Amerika i 2005 og førte til enorme regnskyll og flom. Katrina var langt sterkere og traff land i New Orleans som en kategori 3-orkan. Orkanen Dean traff land i Mexico i fjor som en kategori 5-orkan, men "kun" rundt 40 mennesker døde. Varsling og infrastruktur er viktigere enn styrken på orkanene, til tross for at man selvsagt vil oppleve flere dødsfall hvis orkanene generelt tiltar i styrke. Vi skal huske på at symbolikken som knyttes til Katrina er veldig sterk, og dette er nok hovedgrunnen til at den ble brukt av Gore. Bush-administrasjonen gjør lite eller ingenting for å bremse utslippene og gikk samtidig på trynet i forbindelse med både forberedelser til og opprydningen etter Katrina.
Erik [21.04.2008 13:32]

Blå himmel
Hypotetisk spørsmål: Hvis vi hadde blå himmel hver dag hva hadde temperaturen blitt da i forhold til i dag!
Georg Bye-Pedersen

Svar:
Hei! Det var et veldig hypotetisk, men interessant spørsmål. Det hadde da vært lite eller ingen fuktighet i atmosfæren, og vi ville ikke ha hatt en så kraftig drivhuseffekt. Dette er fordi vanndamp høyt oppe i atmosfæren er den aller kraftigste drivhusgassen; dette merker vi på de kalde, stjerneklare nettene, hvor temperaturen gjerne kan være rundt ti grader kaldere enn når det er overskyet. Uten vanndamp hadde det altså blitt svært kaldt om natten fordi det netto varmetapet hadde vært større enn når man har skyer. På den annen side hadde vi ikke hatt lave skyer om dagen, slik at solen hadde fått mye friere spillerom. Jeg har aldri regnet på dette, men den gjennomsnittlige temperaturen hadde nok gått en god del ned i forhold til i dag, og da særlig om vinteren. Med lite solstråling blir det totale varmetapet betydelig, og med lite skyer til å holde på varmen blir det kaldt.
Erik [29.03.2008 16:57]

1 2 3

Neste 15 »