Avfeier at EU velter Mongstad-prosjektet

- Jeg er ikke bekymret, sier Frederic Hauge og får støtte av ledende miljøpolitikere. De nekter å tro at kampen for «rent» gasskraftverk på Mongstad er tapt.

Bellona-lederen understreker overfor BT at «det blir mange runder å gå» før det blir fastlagt hvor stort omfang statsstøtten kan ha med tanke på å realisere gasskraftverk med såkalt CO2-håndtering.

Det kom som en ny kalddusj på forkjemperne for forurensningsfrie gasskraftverk da det i går igjen ble reist tvil om at EUs regelverk kan torpedere hele Mongstad-prosjektet. Det er dette som Jens Stoltenberg har omtalt som det norske «månelandingsprosjektet».

Et nytt EU-forslag vil ifølge Aftenposten ikke åpne for generell statsstøtte til CO2-rensing av denne type kraftverk. BT skrev allerede 14. oktober i fjor at renseplanene for Mongstad er i strid med dagens EØS-regler.

Fra Statoils og Regjeringens side er finansieringen av renseanlegget basert på statsstøtte av stort omfang - opptil 80 prosent.

Hauge optimist
Frederic Hauge er ingen hvem som helst i dragkampen om statsstøtte til slike formål. Han er medlem av den såkalte teknologiplattformen til EU. Det er en større komité som for øvrig hadde møte i Brussel i går for bl.a. å drøfte statsstøtte til pilotprosjekter for CO2-håndtering.

- Vil du avdramatisere de siste meldinger om nye skjær i sjøen for statsstøtte?

- Det er ikke snakk om noe nytt regelverk fra EUs side. Det blir bare justert hvert tredje år. Vi har en jobb å gjøre, og jeg regner med at vi skal få ordninger som gir rom for betydelig statsstøtte. Jeg er i hvert fall ikke bekymret, sier Frederic Hauge.

- Enoksen har forsømt seg
Også lederen i Stortingets energi- og miljøkomité, Gunnar Kvassheim (V), håper at EU vil legge avgjørende vekt på miljøhensynet. Men han har fra første stund vært i tvil om det virkelig vil bli så enkelt å realisere det CO2-frie gasskraftverket på Mongstad som regjeringen har sagt.

- Vi er flere som har stilt spørsmål om det er klarert skikkelig med EU hvordan prosjektet kan håndteres. Men toget er slett ikke gått, får jeg håpe. Derfor vil jeg råde regjeringen til å alliere seg med de krefter i EU som i likhet med oss ønsker å bygge forurensningsfrie gasskraftverk, sier Kvassheim.

Han er samtidig forundret over at ikke olje- og energiministeren har sørget for å melde de norske gasskraftprosjektene på Mongstad og Kårstø inn på EUs liste over såkalte demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering, hvor forutsetningen er at staten skal dekke så å si alle investeringsutgiftene. Å sende inn en slik søknad til EU er det første Odd Roger Enoksen nå bør gjøre, sier Kvassheim videre.

«Komplett skandale»
Nestleder i SV, Audun Lysbakken, sier på sin side at det vil være «en komplett skandale» hvis EUs regelverk kommer i veien for en teknologiutvikling som er helt nødvendig for å oppfylle Kyoto-avtalen.

- Da vil EU skyte seg selv i foten! sier han og fortsetter:

- Men vi har flere gode eksempler på at det nytter fra norsk side å fighte overfor EU for det vi mener er rett. Se bare på automatsaken. Det samme ser ut til å skje i striden om hjemfallsretten. Men i gasskraftsaken tar jeg ingenting for gitt. EU er på den ene siden basert på markedstenkning og må samtidig legge vekt på miljøhensyn, sier Lysbakken.




Siste fra Klima

Fakta

Fakta/Gasskraft fra Mongstad

* Statoil fikk i oktober i fjor konsesjon til å bygge gasskraftverk (kraftvarmeverk) på Mongstad som skal være i drift i 2010. Først innen utgangen av 2014 blir det fullskala rensing av CO2-utslipp. Dermed får gasskraftverket i en femårs periode tillatelse til å slippe ut over seks millioner tonn CO2.

* Det skal etableres et eget selskap som skal ivareta rensingen og CO2-håndteringen. Staten skal eie 80 prosent og Statoil 20 prosent. Investeringen i anlegget som skal håndtere utslippene er kostnadsberegnet til 4 milliarder kroner.

* Gasskraftverket vil produsere 5,1 TWh energi (2,3 TWh strøm og 2,8 TWh varme. 1 TWh er 1 milliard kilowattimer.

Bilder

FOTO: Bergens Tidende