- EU kan redde norsk natur
Norge sakker akterut i Europa på naturvern. Nå krever miljøorganisasjonen WWF at Norge innlemmer EUs naturvernlovgivning i EØS-avtalen.
AV: atle andersson
- Mens EU-landene følger opp sine forpliktelser for å redde naturmangfoldet, har ikke Norge holdt det vi har lovet verden og oss selv. Norge henger etter selv fattige EU-land som Slovakia, sier Europa-rådgiver Rasmus Reinvang i WWF-Norge til BT.
I en ny rapport går miljøorganisasjonen inn for at EUs habitat-direktiv blir en del av EØS-avtalen.
Habitat-direktivet setter en felles minimumsstandard for forvaltningen av naturverdier og arter i 25 land. Direktivet er basert på internasjonale forpliktelser som også Norge har undertegnet.
- Misbrukt selvråderetten
Rapporten blir offentliggjort samtidig som miljøministere fra hele verden er samlet i Brasil for å drøfte oppfølgingen av FNs biomangfoldkonvensjon.
- Vi bør bruke EØS-avtalen til beste for norsk natur, er den oppsiktsvekkende konklusjonen til Reinvang og WWF-Norge.
- Vi bryter nok en sperre og tabu med dette standpunktet, men den norske politikken for å sikre vern av den mest truede naturen har dessverre spilt fallitt, sier Europa-rådgiveren.
- På hvilken måte?
- Da Norge bestemte å holde habitat-direktivet utenfor EØS-avtalen, var begrunnelsen at vi ønsket en «bruk-er-det-beste-vern»-politikk på naturvernområdet. Etter ti år ser vi tydelig at den såkalte sjølråderetten brukes til å overutnytte norske naturressurser. Den norske annerledes-politikken har kostet oss 30 prosent av Norges naturrikdom siden vi sa nei til EU første gang i 1972, sier Reinvang.
Økonomiske krefter
WWF slår fast at økonomiske interesser er en årsak til at de politiske miljøene i Norge ikke følger opp våre internasjonale miljøforpliktelser.
- Det er på tide å innrømme at det «frivillige naturvernet» ikke fungerer bedre enn frivillige trafikkregler, sier Reinvang.
- På hvilke områder kan habitatdirektivet gi bedre beskyttelse for truede norske naturverdier?
- Direktivet vil gi krav til staten om å bevare kystlynghei og andre sjeldne kulturlandskaper. Skogvernet vil bli styrket, det samme gjelder fjellnatur og beskyttelsen av villrein. Direktivet vil også sikre levedyktige bestander av våre store rovdyr, sier han.
Vil bli foregangsland
Et forslag til ny norsk naturmangfoldlov ble sendt på høring i fjor. WWF-Norge mener habitatdirektivet vil styrke den nye loven. Begrunnelsen er at EFTAs overvåkingsorgan ESA vil holde et våkent øye med Norges etterlevelse av de internasjonale forpliktelsene.
Les også
Siste fra Klima
fakta/ EU og naturvern
- Noen forskjeller mellom Norge og EU-land på naturvernområdet:
- Sverige bruker 85 millioner kroner på tiltaksplaner for truede arter, Norge bruker 5,4 millioner kroner.
- Slovakia har 1400 arter på rødlisten over truede arter, Norge over 3000.
- Slovakia har 700 bjørner og 400 ulver, Norge har rundt 60 bjø rn og et tjuetall ulv på nesten syv ganger så stort landareal.
- Sverige har vernet over fire prosent av den produktive skogen av hensyn til det biologiske mangfoldet, Norge har vernet 1,4 prosent.
Kilde: «Er det EU som skal redde norsk natur», rapport fra WWF-Norge