I romjulen trykket Bergens Tidende en artikkelserie om Norges satsing i verdensrommet. Den inkluderer deltakelse i utviklingen av det europeiske svaret på GPS — Galileo-systemet, og spionsatellitter i et system kalt GMES. Ved siden av de sikkerhetspolitiske aspektene ble en rekke overvåkingsmuligheter belyst.

Myndighetene i Europa og Norge, sammen med kommersielle aktører, ser store muligheter i disse prosjektene. Det går på alt fra overvåking av sensitive områder, steder og personer til massiv kontroll - for eksempel av biltrafikk og sjåfører. Systemene kan utnyttes både sivilt og militært.

Påbud om bruk

Skal de kommersielle aktørene gjøre butikk på de enorme investeringene, er de avhengige av at myndighetene gir pålegg om bruk. Ett forslag innebærer at Galileo-systemet (satellittmottaker og mobilkommunikasjon) skal installeres i alle nye biler i EØS-området fra 2009. Videre er det foreslått at private selskaper kan få andeler av veiavgifter og trafikkbøter som overvåkingssystemet bidrar til blir innkrevd.

Disse perspektivene ble tatt opp med statssekretær Frode Berge i Næringsdepartementet i et intervju som sto på trykk i Bergens Tidende 27. desember. Da sa Berge blant annet:

Lovet politisk avklaring

— Romsatsingen har en strategisk side som er viktig for Norge. Det vil gi oss mange muligheter, eksempelvis til suverenitetshevdelse. Men samtidig må vi vurdere de forsvarspolitiske konsekvensene av romsatsingen. Så langt har vi ikke tatt noen bred gjennomgang av dette i Stortinget, men det kommer på nyåret.

Han erkjente i intervjuet at mange sider ved romsatsingen betinger politisk avklaring, og at det ikke minst gjelder en lukket og «hemmelig» del av satellittsystemet, kalt PRS. Han sa også at det er åpenbart at debatter vil komme som et resultat av romsatsingen, blant annet på grunn av tilknytningen til samferdsel, utenriks- og sikkerhetspolitikken i Europa og Norge.

Nå har regjeringen kommet med sin proposisjon om romsatsingen.

Regjeringen vil bruke 122,5 millioner euro - 980 millioner kroner - på ulike sider av romsatsing de neste årene.

Drøftingen uteble

I dokumentet er det en gjennomgang av de ulike områdene Norge bidrar økonomisk til. I lovforslaget drøftes også en del positive sider av romfartssamarbeidet, særlig for norsk industri.

Men ingen av de politiske avklaringene statssekretær Frode Berge pekte på i intervjuet berøres i proposisjonen, ei heller drøftes fremtidig utnyttelse på det konkrete plan, som for eksempel elektroniske fotlenker på kriminelle, tilsvarende i forbindelse med sykdom som Alzheimers, overvåking av biltrafikk eller sikkerhets- og forsvarspolitiske forhold.

Regjeringen har med andre ord fremmet et teknisk utformet lovforslag om bruk av 1 milliard kroner i ulike romfartsprogrammer de kommende årene. I 2006 foreslås det bevilget 146,3 millioner kroner. De virkelig interessante problemstillingene som er avgjørende for politikkområder som forsvar, samferdsel og personvern berøres overhodet ikke. Proposisjonen er dermed ingen bred gjennomgang som Næringsdepartementets politiske ledelse har lovet.

Stortinget har selvfølgelig anledning til å drøfte ulike problemstillinger i sin behandling av saken. Det gjenstår å se om stortingsrepresentantene synes saken er interessant nok til at så vil skje.