Opptellingen viser at om lag 10 prosent av kirkens stemmeberettigede medlemmer, 308.000 av til sammen 3.120.000 kirkemedlemmer over 15 år, deltok i bispedømmerådsvalget. Ved kirkevalget i 2005 var valgdeltakelsen 4,2 prosent.

– Vi er veldig fornøyd med oppslutningen. Den er mye høyere enn ved tidligere valg. Oppmerksomheten rundt Kirkevalget har vist at vi har nådd bredt ut med informasjon, og oppslutningen bekrefter at kirken har engasjerte medlemmer, sier direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet.

Flere deltar lokalt

Foruten valg til bispedømmerådene var det ved Kirkevalget også valg på menighetsråd. Opptellingen av valg til menighetsrådene er ennå ikke klar, men oppslutningen ser ut til å bli en del høyere enn for bispedømmerådsvalget. En foreløpig prognose tyder på drøyt 12 prosents oppslutning ved menighetsrådsvalget.

– Medlemmene har først og fremst en relasjon til sin lokalmenighet. Det er derfor helt naturlig at det er størst oppslutning om menighetsrådsvalget, sier Johnsen.

Demokratireform

Kirkevalget, som for første gang i år ble lagt til samme dag som stortingsvalget, er en følge av et politisk forlik som ble inngått i 2008 om Den norske kirkes stilling som statskirke, der blant annet en demokratireform var et sentralt moment.

Ved siden av å velge menighetsråd i de om lag 1.280 menighetene i Den norske kirke kunne kirkemedlemmene for første gang velge legmedlemmer til bispedømmerådene og delegater til Kirkemøtet direkte.