En meningsmåling Sentio har utført for Bergens Tidende viser at 17,1 prosent støtter kjernekraft som løsning på fremtidens norske energibehov.

Etter at det i flere tiår har vært politisk umulig, og energiøkonomisk unødvendig, å diskutere kjernekraft i Norge, har atomkraft-debatten blusset opp også her i landet det siste halvåret. Årsaken er energikrise, klimaendringene og kravene om utslippskutt i Kyoto-protokollen.

— Holdningsendring

Syv av ti spurte i BT-målingen er avvisende til energiformen. Professor Jan Petter Hansen ved Institutt for fysikk og teknologi på UiB synes imidlertid det er mer oppsiktsvekkende at 17,1 prosent sier ja til kjernekraft.

— Hadde spørsmålet blitt stilt for to år siden, er jeg sikker på at bare tre-fire prosent ville svart det samme. Mange nordmenn har oppdaget at vi ikke kan redde oss ut av fremtidens energikrise uten satsing på kjernekraft, sier Hansen.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har også fremhevet kjernekraft som en av løsningene på den globale klimautfordringen.

— Men hvorfor skal Norge, som har mye vannkraft, gassressurser og stort vindkraftpotensial, satse på den omstridte kjernekraften?

— På et eller annet tidspunkt vil de norske gassreservene være oppbrukt. Dessuten kan jeg vanskelig se at vann- og vindkraft alene vil kunne dekke energibehovet i fremtiden, sier Hansen.

Kjernekraft og solenergi

Fysikkprofessoren understreker at kjernekraftbehovet er større i andre deler av verden.

— Tidligere Nobelpris-vinner Rick Smalley fastslo i 2004 at mangel på energi topper listen over problemer menneskeheten i dag står overfor. Og av alle energikilder er det bare to som virkelig vil monne i global sammenheng, i tillegg til fossile energikilder. Det er kjernekraft og solenergi, sier Hansen.

Han mener løsninger som utelukker kjernekraft over tid «i beste fall er ideologiske, og i alle fall urealistiske».

Professor Jan Petter Hansen mener Norge bør satse tungt på forskning og utvikling av energiproduksjon basert på kjernekraft og sol.

- Like sikkert som fly

— Sammen med myndighetene bør en mektig energiaktør som det fremtidige Statoil-Hydro investere i forskning på nye, avfallsfrie og sikre kjernekraftteknologier, for eksempel basert på thorium. Siden Norge har rike forekomster av dette råstoffet, ligger det her en gyllen mulighet til å utvikle ny og potensielt lønnsom energiteknologi, sier Hansen.

— Motstanden mot kjernekraft skyldes problemet med lagring av høyaktivt atomavfall og frykten for katastrofale ulykker?

— Når det gjelder lagring og muligheten for lekkasjer av radioaktivt materiale så må den risikoen vurderes opp mot alternativet, som jo er å pøse enda mer klimagasser ut i atmosfæren. For meg er valget enkelt.

— Når det gjelder ulykker ved atomkraftverk, så kan vi trekke parallell til det å reise med fly. Alle som går om bord i et fly gjør det i vissheten om at det finnes en ørliten risiko for ulykke, men vi reiser likevel fordi sikkerheten er så god. Slik er det også med moderne atomkraftverk, sier Hansen.

Global trend

Han sier også at avfallsproblemene med thoriumbasert kjernekraft er langt mindre enn ved dagens uranbaserte atomkraftverk. Samtidig understreker Hansen at thorium-alternativet fortsatt er på forskningsstadiet og ennå ikke utprøvd i pilotanlegg.

De to nye økonomiske supermaktene Kina og India satser på storstilt utbygging av kjernekraft, i likhet med en rekke andre land.

— Se på våre naboland. Sverige skulle kvitte seg med kjernekraft innen 2010. Det kommer aldri til å skje. Finland bygger Europas største anlegg, sier Jan Petter Hansen.

Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen har tidligere uttalt at det er uaktuelt for den norske regjeringen «å følge et slikt spor».

Janerik Henriksson/SCANPIX