Rigmor Flygansvær er mor til Tore Møller, en av sanitetssoldatene som deltok i oppdraget i Irak. Historien til Møller og mange av hans kolleger har vært presentert i BT den siste uken.


I februar 2005 ringer en fortvilet mann regjeringsbygget i Oslo og truer med å sette fyr på militærleiren i Bjerkvik. Det er Tore Møllers rop om hjelp, 13 år etter FN-oppdraget i Irak. Les Tore Møllers historie her.

For Tore Møllers del er det en dramatisk beretning om en serie alvorlige psykiske og fysiske seinvirkninger etter femten måneder i Golfkrigens inferno.

Rigmor Flygansvær tar i et leserbrev i dagens BT et voldsomt oppgjør med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og uttalelser statsråden kom med i Bergens Tidende i går. Hvilken groteske detaljer må hun ha, undrer Flygansvær.

Les også: Mørketiden — FN-veteranenes gripende historier

Les også den første reportasjen i denne serien: Irakmarerittet ingen fikk høre om

Opprørt

I dette intervjuet utdyper Rigmor Flygansvær deler av kritikken mot forsvarsministeren. Aller mest provosert er hun over statsrådens utsagn om at hennes «viktigste oppgave er å ta vare på dem som er i utlandet, eller kommer hjem akkurat nå»

— Det er en uverdig uttalelse og en hån mot dem har vært i tjeneste og som har vært utsatt for oljebranner, utarmet uran og medisinske eksperimenter, sier Rigmor Flygansvær.

Hun reagerer også sterkt på flere av de andre uttalelsene til forsvarsministeren, og sier hennes tillit til de ansvarlige politikerne og forsvarstoppene er blåst bort etter å ha vært vitne til oppfølgingen sanitetssoldatene har fått etter Irak-oppdraget.

— Det jeg sitter igjen med etter å ha lest intervjuet og opplevd andre makthaveres ansvarsfraskrivelser, kan sammenfattes i ett ord; politikerforakt.

I rekken av uttalelser fra Strøm-Erichsen, opplever Rigmor Flygansvær noen som særlig provoserende.

Et av dem er «... men man må ikke glemme at de aller fleste som har vært ute i internasjonale operasjoner klarer seg fint».

— At forsvarsministeren får seg til å si dette, får håret mitt til å reise seg, sier Flygansvær. Hun synes utsagnet er opprørerende i lys av flere forhold.

Lære av historien?

— Ta eksempelet med den vaksinen som kontingenten fikk mot nervegassen sarin. Den ble gitt uten at kunnskap om bivirkningene. Ingen visste om den var ufarlig, sier Flygansvær, før hun fortsetter:

— Det er utrolig at de inkompetente makthaverne ikke lærer av historien. Dårskapen er grenseløs. Se på Nordsjødykkerne og deres lidelser. Husker de heller ikke krigsseilerne og deres kamp?

— Vi vet at FN-veteraner har tatt livet av seg, men vi har ingen flere liv å miste, sier Flygansvær, som nå er bosatt i Fredrikstad.

For de nærmeste pårørende har Tore Møllers historie med innleggelser på psykiatrisk sykehus, rusmidler og alvorlige diagnoser etter Irak-oppdraget vært en tung påkjenning.

— Vi merket tidlig symptomer på posttraumatiske lidelser. Tore ble mindre og mindre sosial. Han trakk seg inn seg selv. Han gled bort fra oss.

— Vi lurte på hva som var i ferd med å skje. I den første fasen fortalte Tore lite. Men vi registrerte hans redsel for høye lyder og smell. Vi skjønte at det hadde sammenheng med det han hadde opplevd ute, både i Irak og Bosnia, forteller Rigmor Flygansvær.

Hun forteller at foreldrene og hans tre søstre alltid har stått hverandre nær, og forsøkt å hjelpe så godt de kunne. Den ene av søstrene har engasjert seg i foreningen SIOPS, «Skadde i internasjonale operasjoner».

Les Rigmor Flygansværs leserbrev her.

«Floskler»

— For meg som mor til Tore har det vært særlig tungt å følge lidelsene Tore gjennomlevde. Det heter jo at en mor er sitt barns første hus. Derfor er det forferdelig å oppleve at et av barna sakte forsvinner, og har det vondt, sier hun.

— Det er vel positivt at forsvarsministeren varsler lovendring for å styrke veteranenes rettigheter?

— Jo, det er bra og gir litt håp. Likevel er hovedbildet preget av floskler. Jeg vet at Anne-Grete Strøm-Erichsen bare er en av flere politikere med ansvar i saken. Hun er like fullt den n-te i rekken av maktpersoner som ikke har tatt ansvar for denne gruppen, hevder Flygansvær.

I intervjuet med BT i går, lovet Strøm-Erichsen at FN-veteranene skulle sikres lovfestet rett til ett års medisinsk oppfølging etter endt tjeneste i internasjonale operasjoner. Meningen er at den nye loven skal ha tilbakevirkende kraft.

Forlanger ærlighet

— Hva er det viktigste statsråden og Forvaret kan gjøre for veteranene i dag?

  • Full ærlighet og åpenhet om hvilke stoffer de er blitt eksponert for- og proppet full av under oppdraget. De må også få all tilgjengelig informasjon om seinvirkninger. Tore og de andre veteranene i kontingenten må dessuten møtes med respekt og få den hjelp og økonomiske oppreisning de fortjener, sier Rigmor Flygansvær.

I intervjuet sier også forsvarsminister Strøm-Erichsen at myndighetene ikke kan kalle alle veteraner med senskader inn til militærmedisinsk poliklinikk i Oslo. Statsråden mener de må få medisinske tjenester rundt om i landet.

— Sønnen min bor på et lite sted i Nord-Norge. Her finnes ingen ekspertise på den type senskader han sliter med. Statsråden legger her opp til geografisk forskjellsbehandling, sier Flygansvær.

Les også: Mørketiden - FN-veteranenes gripende historier

Les også den første reportasjen i denne serien: Irakmarerittet ingen fikk høre om

Les Rigmor Flygansværs leserbrev her.

Diskutér behandlingen av norske FN-veteraner her.

OPPRØRT: Det er utrolig at ikke forsvarsministeren og andre maktpersoner har lært av historien til krigsseilerne og Nordsjødykkerne, sier Rigmor Flygansvær. Hun er mor til en av deltagerne i NorMedUnit/UNIKOM som sliter med helseplager og ettervirkninger etter Irak-oppdraget. FOTO: JON OLAV NESVOLD
HÅVAD BJELLAND
HÅVARD BJELLAND
HÅVARD NJELLAND