Forsvaret løser sine oppgaver ute og hjemme, sa Anne-Grete Strøm-Erichsen i et bredt anlagt foredrag i Oslo Militære Samfund samtidig som hun varslet økt innsats på flere områder.

Regjeringen har besluttet at kampfly skal være en viktig del av det norske forsvaret også i fremtiden, men hvor stor flystyrke Norge skal ha vil først bli avgjort i 2008, sa forsvarsministeren.

Hun forventet diskusjoner og spekulasjoner om mulige endringer i forsvarsstrukturen, men fastslo at det ikke vil bli truffet noen politisk beslutning om Forsvaret for perioden 2009-2012 før i 2008. Og det er regjeringen og til sist Stortinget som treffer denne beslutningen, sa forsvarsministeren til en sterkt militært preget forsamling.

Russland, en stormakt

Strøm-Erichsen sa en region i Norge skiller seg ut når Norges langsiktige interesser skal vurderes, nemlig nordområdene.

– Russland i dag fremstår på en helt annen måte enn landet gjorde det første tiåret etter den kalde krigens slutt.

– Dagens Russland er en selvsikker energistormakt som har betalt sin utenlandsgjeld, og staten spiller igjen en dominerende rolle i samfunns— og næringsliv. Samtidig styrkes forsvaret i takt med den økonomiske veksten. Russland er dessuten i ferd med å modernisere en rekke av sine våpensystemer, sa forsvarsministeren.

Hun sa forholdet til Russland fortsatt er godt, men samtidig mener hun at vi ikke kan forholde oss ukritisk til alle utviklingstrekkene i dagens Russland. Hun advarte imidlertid mot å forveksle dagens strategiske bilde i nord med situasjonen under den kalde krigen.

Ikke for å drepe

Strøm-Erichsen ga en lang redegjørelse om Norges engasjement i internasjonale operasjoner og kom spesielt inn på vårt mest omfattende engasjement som fortsatt er i Afghanistan

– Det har aldri vært et mål for NATO å ta livet av flest mulig Taliban-soldater. Derfor er det uheldig at ISAF-talsmenn på «lavere nivå» framstiller antall drepte motstandere i Sør-Afghanistan som en seier, sa Strøm-Erichsen.

Forsvarsministeren forsikret samtidig at den norske reaksjonsstyrken i det sentrale Nord-Afghanistan i en kritisk situasjon også kan settes inn i sør.

Satsingen i nord betyr ikke at Norge prinsipielt avviser deltakelse også i Sør-Afghanistan.

– I løpet av de siste årene har Norge forflyttet sin innsats fra Kabul-området til Nord-Afghanistan. Dette har skjedd etter ønske fra NATO, sa forsvarsministeren.

Verneplikt for kvinner?

Hun tok deretter for seg spørsmålet om å erstatte vernepliktige med yrkessoldater.

– Regjeringen er åpen for å vurdere justeringer av verneplikttjenestens innhold og lengde, men kan ikke tenke seg å basere norsk forsvarsmakt bare på yrkessoldater.

– En førstegangstjeneste som grunnlag for de få som senere vil bli vervet til videre tjeneste, er imidlertid en løsning jeg tror verken samfunnet eller den enkelte vil godta, sa Strøm-Erichsen.

Hun fastslo at verneplikten i dag bare er en plikt for menn. Kvinners deltakelse i Forsvaret er fortsatt frivillig. Kvinneandelen blant befal og vervede er da også mindre enn 7 prosent.

Forsvarsministeren sa hun ønsket seg en bred debatt om hvorvidt verneplikt også bør innføres for kvinner. Resultatet av en slik debatt vil komme fram i det neste langtidsdokumentet for Forsvaret, sa Strøm-Erichsen.