Erna Solberg i Tabloid mandag 17. august «Vi ville hatt 33 milliarder kroner mindre i norsk økonomi å bruke om vi hadde fulgt Kristin Halvorsens oljepolitikk de siste 10 til 15 årene».

Hadde finansminister Kristin Halvorsen hatt 33 milliarder kroner mindre å rutte med i år hvis SV hadde fått sin gjennomslag for oljepolitikk de siste 10 til 15 årene?

Det hevdet Erna Solberg på Tabloid 17. august. Utsagnet baseres seg på en utregning og et notat laget av politisk rådgiver Lars Andreas Lunde i Høyre. I notatet fremgår det at summen 33 milliarder er for 2009.

Logikken til Høyre er slik: SV har ifølge Høyre stemt imot å bygge ut en rekke oljefelt. Til sammen har disse oljefeltene bidratt til 830 milliarder kroner til oljefondet. Med å bruke handlingsregelen på fire prosent, tilsvarer dette en reduksjon i statens inntekter på 33 milliarder.

Kontantstrøm
Høyre har sett på produksjonen fra feltene SV skal ha sagt nei til, og beregnet hvor stor andel disse sto for av den samlede norske produksjonen.

Denne andelen har partiet multiplisert med statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten. Slik finner de verdien av oljen i feltene det her er snakk om.

Høyre antar dermed at forholdet mellom produksjonsvolum og statens nettoinntekter fra feltene er likt.

En slik antakelse vil aldri være helt presis. Noen felter er dyre i utbygging, andre rimeligere. Noen får en veldig høy produksjon, andre får mindre.

Antakelsen som er gjort er likevel vanlig i slike beregninger, ifølge Lars Mathiesen, professor i samfunnsøkonomi ved NHH.

– Gitt at du ikke har mer detaljert informasjon, er dette den første antakelsen man vil bruke, sier Mathiesen.

– Forenklet bilde
Kommunikasjonsrådgiver Bjørn Rasen i Oljedirektoratet sier at slike typer utregninger kan fungere for å gi et forenklet bilde.

– Men Oljedirektoratet kan ikke uten videre trekke opp av skuffen tall som verifiserer det regnestykket som er vist. Ut ifra oppstillingen er det vanskelig å si hvilke faktorer – det gjelder både inntekter og kostnader – som ligger bak de enkelte postene i dette regnestykket, sier Rasen.

Flere andre forhold kompliserer det faktiske regnestykket. Hva med den alternative avkastningen på pengene som ble investert? Hva med positive ringvirkninger investeringene har skapt? Har investeringene til tider ført til overoppheting av norsk økonomi?

Usikkerhetsmomentene kan slå begge veier, og de er svært vanskelige å kvantifisere. Uansett: Høyre erkjenner usikkerheten, og tallene blir presentert som «beregninger».

«De siste 10 til 15 årene»

Hva med tidsavgrensningen Høyre bruker? På tabloid sa Erna Solberg «de siste 10 til 15 årene».

Det vil si maks tilbake til 1994. Men i regnestykket har Høyre tatt med utbygginger helt tilbake til 1988.

Tidsavgrensningen gjentas i bakgrunnsnotatet som ble laget til Høyres stortingsgruppe – som vi har fått tilsendt fra kommunikasjonsrådgiver Marianne Knarud:

«Sosialistisk Venstreparti har stemt imot de fleste større utbyggingsprosjekter i petroleumssektoren de siste 10–15 år. Det er disse oljefelt som i dag bidrar til å finansiere Sosialistisk Venstrepartis dyre velferdsstat.»

12 milliarder mindre
Ved å følge Høyres egen metode har vi derfor gjort regnestykket på nytt – men fjernet alle utbyggingene som ble vedtatt før 1994. Det betyr at produksjonen fra Snorre (1988), Brage (1990), Heidrun (1991) og Sleipner Vest (1992) tas ut av regnestykket.

Det nye resultatet blir da at verdien på produksjonen fra feltene beløper seg til 519 milliarder kroner (2008-kroner), ikke 831 milliarder som Høyre sier.

Det betyr at Norge hadde hatt 21 milliarder kroner mindre å rutte med i år, ikke 33 milliarder som i Høyres regnestykke.

Et annet poeng i forhold til regnestykket til Høyre er at produksjonen fra Brage og Ringhorne satt sammen, til tross for at Ringhorne først ble vedtatt i 2000 og begynte å produsere i 2006.

Vi har hentet inn egne tall fra Oljedirektoratet for Ringhorne, som vi i motsetning til Brage-feltet vil regne med – siden Ringhorne ble vedtatt i 2000.

Felt for felt
Stemmer det at SV har vært mot utbyggingene Høyre hevder? Dette mente SV om utbyggingene:

Snorre: Foreslo at utbyggingen skulle «utsettes inntil videre».

Brage: Foreslo «settes ikke i gang nå».

Heidrun: Gikk som eneste parti mot utbygging.

Sleipner-Vest: Stemte sammen med Frp mot utbygging.

Gullfaks sør: Stemte sammen med Senterpartiet for å utsette utbygging.

Njord: Stemte sammen med Senterpartiet for å utsette 4–5 år.

Norne: Stemte mot, sammen med Venstre og Rød Valgallianse.

Åsgard: Stemte mot, mente det ville være bedre samfunnsøkonomi og ressursforvaltning å vente med utbygging.

Oseberg Sør: Ville sammen med KrF og Sp utsette utbygging.

Jotun: Ville utsette utbygging, fikk støtte fra Sp.

Ringhorne: Stemte for å sende saken tilbake til regjeringen.

Kristin: I debatten på Stortinget sa SV-representanten Ingvild Vaggen Malvik «SV er det eneste partiet som går imot utbygging av Kristin-feltet». Stemte for å utsette saken, et forslag som kun fikk 12 stemmer. Stemte så for at det skulle bygges et pilotanlegg for CO2-frie gasskraftverk på feltet, men fikk heller ikke gjennomslag for dette. Utbyggingen ble deretter enstemming vedtatt.

Snøhvit: Foreslo sammen med Senterpartiet å sende saken tilbake til Regjeringen «med tanke på behandling etter at konsekvensutredning av helårlig petroleumsaktivitet i de nordlige havområder fra Lofoten og nordover foreligger». Fikk ikke gjennomslag.

Ormen Lange: Stemte først for å utsette saken, men da de ikke fikk flertall for det stemte de for utbyggingen.

SV har for øvrig i samme tidsperiode stemt for utbygginger av flere oljefelt.

Hva betyr en utsetting?
Som oversikten viser har SV flere ganger ønsket å utsette utbygging av oljefelt. I eksempelet Njord ønsket partiet å vente i fire eller fem år.

Blir det da riktig av Høyre å ta produksjonen fra disse feltene helt ut av regnestykket? Hvis Njord hadde blitt utsatt i fire år kunne det tenkes at feltet ville ha startet produksjon i 2001, i stedet for i 1997 da det faktisk startet – og således bidratt til kontantstrømmen til staten i dag.