Larvik Ap i brosjyre om privatisering av eldreomsorgen «Vi vet at det blir dyrere og kvaliteten blir dårligere. All erfaring og moderne forskning viser dette.»

Larvik Ap vil ikke konkurranseutsette eldreomsorgen. Denne skepsisen gjenspeiles også i Aps offisielle politikk. I valgkampen har Larvik Ap gitt ut en brosjyre hvor de sterkt advarer mot høyresidens ønsker om mer konkurranseutsetting og privatisering.

«Når de blå-blå i Larvik vil privatisere pleie- og omsorgsoppgavene i kommunen, er det viktig å rope et sterkt varsko! Hvorfor skal eldre og pleietrengende legges ut på anbud, selges til laveste pris? Vi vet at det blir dyrere og kvaliteten blir dårligere. All erfaring og moderne forskning viser dette», skriver partiet.

Vil ikke gjøre som Oslo

Larvik Aps ordførerkandidat Rune Høiseth skriver i en e-post til faktasjekk.no at de er mest bekymret for ideen om å opprette et bestillerkontor i Larvik og konkurranseutsette hjemmetjenesten.

En slik modell er innført blant annet i Bergen og Oslo. Der er den kommunale hjemmetjenesten organisert i et eget foretak og må konkurrere om jobbene på linje med private. Bestillerkontoret fordeler jobbene, både private aktører og det kommunale foretaket får lik betaling for samme type jobb, og kundene betaler det samme i egenandeler enten det er det kommunale foretaket eller private som gjør jobben.

«De blå i Larvik ønsker en ordning lik det som er i Oslo, altså at de private aktørene ikke konkurrerer på pris, men må forholde seg til den prisen som et offentlig bestiller/tildelings-kontor bestemmer», skriver Høiseth.

Det er med andre ord ikke snakk om å selge de eldre «til laveste pris», slik partiet skriver i brosjyren. Men Larvik Ap er bekymret for kostnadene ved modellen, og for at kvaliteten forringes. Vi ønsket å sjekke denne delen av utsagnet, om det er slik at «all erfaring og moderne forskning» viser en sammenheng mellom privatisering/konkurranseutsetting *)  og et dyrere og kvalitativt dårligere tilbud.

Dyrere?

faktasjekk.no har kontaktet en rekke forskere som alle sier det samme: Det er gjort for lite forskning på effektene av konkurranseutsetting i Norge til å si noe bastant, verken om kvalitet eller kostnader.

«Saken er vel at det ikke er så mye forskning om privatisering av norske omsorgstjenester enda, ettersom det fortsatt er mange norske kommuner som hverken har bestiller-utfører-modellen (som for en stor del er en forutsetning for å trekke inn private aktører) eller altså har kontrakter med private aktører», skriver sosiolog Karen Christensen ved Universitetet i Bergen.

- Vi har forsøkt å finne belegg for om konkurranse gjør eldreomsorgen billigere eller dyrere, men så langt er det ingen entydige svar, heller ikke i internasjonal forskning, sier Sissel Trygstad, forskningsleder i FAFO.

faktasjekk.no har sett på KOSTRA-tall, Statistisk sentralbyrås database over pengebruk i offentlig sektor. Den rommer flere indikatorer som er relevante for å vurdere kostnadene i eldreomsorgen.

Avhengig av regnskapsmetoder og hvilke parametre man måler, om man gjør regnestykket før eller etter brukerbetaling er trukket fra, kan tallene gi ulike svar. Etter konsultasjoner med SSB har faktasjekk.no studert rubrikken «Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester, konsern» (se vedlagt ark i kildelisten).

Denne indikatoren forteller hvor mye kommunen totalt bruker pr. mottaker av hjemmetjenester, korrigert for avskrivninger og for dobbeltføringer som kan skyldes innkjøp av eksterne tjenester. «Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten», skriver SSB.

Vi har sammenliknet Larvik med flere kommuner som har konkurranseutsatt deler av eldreomsorgen. Statistikken viser at Larvik i dag bruker 168.997 kroner pr. mottaker av hjemmetjenester. Det er langt billigere enn Bergen (193.430) som har konkurranseutsatt hjemmetjenestene. Men Larvik er dyrere enn Oslo (158.039), som også har konkurranseutsatt hjemmetjenestene.

Kvaliteten, da?

Ordførerkandidat Rune Høiseth viser til en masteroppgave ved Universitetet i Bergen i 2008 for å dokumentere at kvaliteten blir dårligere. Oppgaven er skrevet Mona Andersen.

Det er riktig at Andersen i denne avhandlingen er negativ til effektene av konkurranseutsetting. Det er derimot ikke forholdene til de eldre hun har undersøkt, eller hvordan de eldre oppfatter kvaliteten på tjenesten. Andersens oppgave handler om de ansattes erfaringer etter at hjemmetjenesten ble konkurranseutsatt i Bergen.

- Jeg så lite på oppfattelsen av kvalitet blant de eldre, bekrefter Andersen.

Private tilbydere i hjemmetjenesten i Bergen ble faktisk ikke undersøkt i det hele tatt. Andersen undersøkte kun forhold i det kommunale foretaket Bergen Hjemmetjenester KF fordi så forsvinnende få brukere valgte andre aktører.

Høiseth refererer også til en amerikansk forsker, Charlene Harrington, som har studert forhold innenfor privat eldreomsorg i USA.

«Hun har bl.a. undersøkt liggesår på sykehjem, og hun fant at antallet liggesår økte når sykehjemmene ble overdratt fra det offentlige til det private», skriver Høiseth.

Positivt med konkurranse?

Harrington har vært i Bergen. Frode Jacobsen er daglig leder ved Senter for omsorgsforskning i Bergen, senteret skal ifølge egne hjemmesider «forske fram og formidle kunnskap om institusjonelle betingelser for kunnskap, kompetanse og kvalitet i omsorgstjenestene». Jacobsen kjenner godt til Harringtons forskning og bekrefter at hun har funnet flere negative følger av privatisering. Også i England er det gjort liknende funn, sier Jacobsen.

- Men forskningen er gjort i engelsk og amerikansk kontekst. Den kan ikke automatisk overføres på norske forhold, sier Jacobsen.

Også Jacobsen mener det er gjort for lite norsk forskning til at man kan konkludere.

Det finnes forskere som har hevdet at konkurranseutsetting også kan ha positive sider. I 2004 skrev FAFO-forsker Hanne Bogen en avhandling i Tidsskrift for samfunnsforskning som het «Konkurranseutsetting av omsorg: Reduseres kvaliteten?»

Bogen skriver:

«I Sverige påpekes det at konkurranseutsetting har vært en drivkraft for å utvikle kvalitetstenkning og kvalitetsoppfølging og at kvalitetsarbeidet ikke hadde kommet så langt uten konkurranseutsetting».

Hun stiller likevel spørsmålet om denne effekten varer ved over tid.

I dag skriver Bogen følgende til faktasjekk.no:

«Det er ikke noe kort svar på det du spør om. Dette er et tema som er som krever ganske omstendelig forskning over lang tid. Mange forhold spiller inn på de resultater man får. Det er lett å konkludere på svakt grunnlag. Det gjør da også mange og gjerne på grunnlag av politisk ståsted.»