• SKOLEDEBATTANT: Ine Eriksen Søreide, her i Stortinget med Inge Lønning.

    FOTO: Morten Holm / Scanpix

Ine Eriksen Søreide om sosiale skoleforskjeller, Dagsnytt 18 (P2) 18. august «Vi kommer dårligere ut i Norden enn de gjør i mange andre europeiske land»

I debatten med Anniken Huitfeldt i Dagsnytt 18 på NRK P2 18. august, hevdet Høyres skolepolitiker Ine Eriksen Søreide at de sosiale forskjellene i skolene øker i Norden.

- Forskjellene mellom elever som følge av foreldrenes økonomiske og ikke minst utdanningsmessige bakgrunn, den øker i de nordiske landene. Og det betyr at vi kommer dårligere ut i Norden enn de gjør i mange andre europeiske land, sa Eriksen Søreide.

Ikke første gang
Hun viste til en helt fersk rapport Nordisk Råd ga ut samme dag. Rapporten analyserer PISA-resultatene fra 2006 som undersøker lese- og regneferdighetene i OECD-land. Vi har lagt Nordisk Råds rapport ved denne artikkelen.

OECD omfatter ikke alle land i Europa. OECD omfatter dessuten land utenfor Europa. Når Eriksen Søreide sammenligner med «andre europeiske land» og bruker en OECD-rapport som argument, skaper det en metodisk utfordring. Vi antar at derfor hun mener «andre europeiske OECD-land».

faktasjekk.no har vært i kontakt med Eriksen Søreide, og hun har ikke oppgitt andre kilder for påstanden enn Nordisk Råds OECD-analyse.

Det er ikke første gangen Eriksen Søreide har hevdet at den sosiale ulikheten i skolen er verre stilt her hjemme enn andre steder. Her er to andre utsagn fra henne:

  • Stortinget 30.01.08: - Statsministeren tar åpenbart feil når han hevder at det er bedre stilt med utjevning av sosial ulikhet i den norske grunnskolen enn det er i andre land.
  • Høyres nettsider 30.10.08: - Det er ikke noe land i hele OECD-området hvor elevenes økonomiske, sosiale og kulturelle bakgrunn har så stor betydning for skoleprestasjonene som i Norge.

Best i klassen
Nordisk Råds ferske rapport slår rett nok fast at de sosiale forskjellene øker i skolene i Norden. Men den gir ikke grunn for å si at Norden er dårligere stilt på dette feltet enn resten av OECD. Tvert imot skriver forskerne:

«Results from all three PISA cycles have shown that there are educational inequalities in all countries. All Nordic countries have inequality effects below the OECD average» (s.170).

En OECD-rapport fra 2007, «No More Failures - Ten steps to equity in Education», viser at skolene i Finland, Norge og Sverige skårer best på graden av sosial separasjon. Det betyr at elevmiksen på skolene i disse landene er mest variert med hensyn til elevenes sosioøkonomiske bakgrunn. Stort mangfold anses av OECD for å være en styrke, fordi sterke elever kan dra med seg svakere elever og heve elevprestasjonene totalt sett.

Gis samme muligheter
Ifølge den norske PISA-analysen for 2006, som er utført av forskere ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS), er sammenhengen mellom hjemmebakgrunn og prestasjoner svakere i Norge enn gjennomsnittet i OECD-området. Selv om PISA-analyser viser at hjemmebakgrunn er blitt viktigere også i Norden, er det de nordiske landene som kommer best ut. Og blant de nordiske landene er Finland best i klassen fulgt av Island. Danskene kommer dårligst ut.

«Det er ingenting i dette som tyder på at situasjonen i Norge er noe særlig dårligere enn andre land når det gjelder utjevning av elevenes økonomiske, sosiale og kulturelle hjemmebakgrunn», står det å lese i rapporten (s. 237)

Oppsummert slår PISA-forskerne fast at «det er fortsatt slik at elever i Norge, og i de andre nordiske landene, i større grad enn elever i andre OECD-land gis de samme mulighetene uavhengig av hvilken skole de går på» (s. 230).

someFalse

PÅSTANDEN: «Vi kommer dårligere ut i Norden enn de gjør i mange andre europeiske land»

VÅR KONKLUSJON: Ine Eriksen Søreide har rett i at de sosiale forskjellene i skolen øker i Norden, og at betydningen av foreldrenes utdanning og sosiale status øker. Men Norge og Norden er ikke verre stilt enn andre land vi vanligvis sammenligner oss med.

VURDERT AV: Hilde Sandvik, samfunnsredaktør

Les også

KOMMENTARER Våre regler

Debatten vil bli moderert i ettertid

Faktasjekkartikler etter vurdering

Kontakt oss

Erlend L. Haugen
Telefon: 917 23 783

Christian Lura
Telefon: 416 77 177

Er det politikerpåstander du mener vi bør sjekke? Send en mail til faktasjekk@bt.no.

Følg Faktasjekk på Twitter: www.twitter.com/faktasjekk

Siste faktasjekk