Da Rødt-leder Torstein Dahle ble spurt om hvorfor Norge har klart seg bedre gjennom finanskrisen enn mange andre land, hadde han to forklaringer.
Den ene forklaringen var at olje- og gassutvinningen går på høygir.
Den andre var behandlingen av utenlandske arbeidere.
- Vi har sendt hjem en del polakker og baltere som jobbet her. Til dels med ufine metoder, sa Dahle til NRKs utspørrere Magnus Takvam og Sigrid Sollund.
Vanskeligere for utlendinger
Vi har spurt Torstein Dahle om hva han siktet til med denne uttalelsen.
Dahle har svart med en rekke lenker til avisartikler og rapporter fra Nav og Statistisk sentralbyrå (SSB). Vi har lagt ved statistikk som viser at antallet som har fått innvilget arbeidstillatelse fra Baltikum og Polen, har gått ned i år sammenlignet med i fjor. Antallet ledige fra disse landene har økt i samme periode.
Avisartiklene Dahle viser til, handler om at utenlandske arbeidere har fått det tøft under finanskrisen. En rapport fra Norges Bank Dahle trekker frem, fastslår at arbeidsinnvandrere er særlig utsatt når bedrifter nedbemanner som følge av dårligere tider.
Men i den samme rapporten skriver Norges Bank at trygdeordningene polakker og baltere har rett til i Norge, gjør det mindre sannsynlig at de vil reise hjem enn for eksempel pakistanere var da de først kom til landet.
Ansiennitetsregler
Det er to premisser som må avklares: Hvor mange baltere og polakker reiser hjem, og hvor mange av dem er blitt presset ut av arbeidsmarkedet?
Utlendingsdirektoratet forteller til faktasjekk.no at de ikke har oversikt over antallet polakker og baltere som har reist hjem. Arbeidstillatelsene som UDI utsteder, er normalt gyldige i fem år. Utlendinger i EØS-området kan reise hjem og komme tilbake igjen uten å kontakte UDI.
Vi kontaktet Stein Bjørndal, prosjektleder i Arbeidstilsynet i Oslo med ansvar for å følge bygg- og verftsindustrien.
Han sier at Arbeidstilsynet har merket en økt pågang under finanskrisen av utenlandske arbeidere som har spørsmål knyttet til rettigheter, utbetaling av feriepenger og lignende.
- Hva som er årsaken til økningen, kan jeg ikke si noe sikkert om, sier Bjørndal.
Han sier at Arbeidstilsynet får høre at det ofte er utenlandske arbeidere som først mister jobbene.
- Men det kan like gjerne skyldes ansiennitetsregler som noe annet, sier Bjørndal.
- Mange blir
Julia Maliszewska er ombud for polske bygningsarbeidere i Oslo Bygningsarbeiderforening og styremedlem i Attac Norge. Hun sier at de jevnlig får rapporter om utenlandske arbeidere som blir presset ut av norsk arbeidsliv.
- Men ingen har oversikt over omfanget, sier Maliszewska.
Det finnes ikke noe belegg for å si at den norske stat har sendt polakker og baltere hjem, ifølge forskningsleder Jon Erik Dølvik i forskningsstiftelsen Fafo.
- Tvert imot viser tallene at mange polakker og baltere blir værende i Norge, ikke minst etter 1. mai i år, sier Dølvik.
Da ble overgangsreglene for trygdeytelser opphevet for de aller fleste arbeidsinnvandrere fra EU/EØS-land. Mens de før måtte jobbe sammenhengende i ett år for å ha rett til dagpenger, holder det nå å ha jobbet i åtte uker i løpet av de siste tolv ukene.
- Det har vært historier i pressen om at Nav praktiserte ettårsregelen strengt, sier Dølvik.
Rødts Mathias Furevik ringer faktasjekk.no for å supplere informasjonen. Han presiserer at Dahle ikke mente å si at den norske stat har sendt hjem polakker og baltere, men at enkeltpersoner og enkeltbedrifter har behandlet gjestearbeidere dårlig. Furevik sier at heller ikke Rødt har tall for hvor mange baltere og polakker som har reist hjem.
- Det Torstein Dahle sa på TV, var mer en betraktning enn en bastant konklusjon, sier Furevik.
neutral
PÅSTANDEN: «Vi har sendt hjem en del polakker og baltere som jobbet her. Til dels med ufine metoder»
VÅR KONKLUSJON: Torstein Dahle hevder at «vi» har sendt hjem polakker og baltere som har jobbet her, og at det er en av grunnene til at Norge har klart seg bra gjennom finanskrisen. Dette er en vanskelig påstand å faktasjekke. Om det er sant eller ikke, avhenger av hvordan man tolker Dahle. Dersom Dahle mener staten Norge har sendt hjem polakker og baltere, finnes det ikke belegg for det. Det er ikke riktig at personer fra EØS-området er sendt ut av landet som følge av krisen. UDIs arbeidstillatelser er normalt gyldige i fem år, og utlendinger fra EØS-området kan reise inn og ut av landet uten å kontakte UDI. At et hardere arbeidsmarked har gitt konsekvenser for utenlandske arbeidere har Dahle rett i, og vi har ingen grunn til å tvile på fagbevegelsens kilder når de forteller at firma har brukt ufine metoder mot utenlandske arbeidstakere. Selv om det finnes historier om enkeltskjebner, finnes det ikke statistikk som kan belegge Dahles påstand.
VURDERT AV: Hilde Sandvik, samfunnsredaktør
KOMMENTARER Våre regler