Høyres trafikksikkerhetsplan, presentert 20. juni «Samlet vil [fysiske midtdelere og flerfeltsveier] kunne redde mellom 70 og 80 liv hvert eneste år»

20. juni i år presenterte Høyre-leder Erna Solberg partiets trafikksikkerhetsplan. Blant tiltakene partilederen presenterte, er et uavhengig veitilsyn og satsing på midtdelere. På Høyres hjemmesider sier Erna Solberg at flere, bedre og tryggere veier «kan spare 70-80 liv per år, og enda flere fra å bli skadd».

I selve trafikksikkerhetsplanen er Høyre mer konkrete:

«Høyre vil endre veinormalene for når det skal bygges fysiske midtdelere og flerfeltsveier. Høyre har som langsiktig målsetning å bygge midtdelere på alle veier med over 4000 ÅDT (årsdøgntrafikk). [...] På veier med mer enn 8000 ÅDT må det bygges flerfeltsveier(4-felt) med bredde tilpasset trafikkbelastningen. Samlet vil dette kunne redde mellom 70 og 80 liv hvert eneste år.»

Vi har bedt Høyres Øyvind Halleraker om presisere hva som ligger bak tallene.

- Det vil være riktig å si at midtdelere og flerfeltsveier alene kan redde mellom 70 og 80 liv hvert eneste år, skriver Halleraker til faktasjekk.no.

Han forteller at partiet fikk innspill fra Trygg Trafikk, NAF, Opplysningsrådet for veitrafikken og organisasjonen Nei til frontkollisjoner i arbeidet med trafikksikkerhetsplanen, i tillegg til løpende kontakt med Statens vegvesen.

Fant tallene i et brev

Hovedkilden for påstanden er, ifølge Halleraker, et brev fra Statens vegvesen til Samferdselsdepartementet datert 1. juni 2011, gjengitt på Vegvesenets nettsider. Høyres forslag er å bygge midtrekkverk på veier med minst 4000 i årsdøgntrafikk, og i brevet skriver Vegvesenet:

«Hvis vi gjennomfører midtrekkverk etter dagens regelverk anslås antall drepte og hardt skadde å gå ned med 35-40 pr. år. Hvis vi senker innslagspunktet for midtrekkverk fra ÅDT 8000 til 6000 anslås behovet for riksveginvesteringer å øke med 5 mrd kr. Antall drepte og hardt skadde pr. år anslås å gå ned med ytterligere 15, sammenlignet med dagens regleverk. Hvis vi gjør mer omfattende endringer, bl.a. senker innslagspunktet for midtrekkverk videre fra ÅDT 6000 til ÅDT 4000, anslås behovet for riksveginvesteringer å øke ytterligere med 8 mrd kr totalt 13. Antall drepte og hardt skadde pr. år anslås å gå ned med ytterligere 15.»

Høyre påstår at disse tiltakene vil redde 70-80 liv hvert år, men legger man sammen anslagene til Statens vegvesen, får man inntil 70 færre drepte og hardt skadde pr. år.

Har endret formuleringen

Etter at faktasjekk.no tok kontakt med Høyre, har de endret formuleringen i trafikksikkerhetsplanen om å «redde mellom 70 og 80 liv hvert eneste år» til å «redusere tallet på drepte og hardt skadde med mellom 70 og 80 hvert eneste år».

«Nettartikkelen som fulgte med planen og første planutkast var upresise, og planen er korrigert for å samsvare med innholdet i brevet fra Statens Veivesen til Samferdselsdepartementet. Statens Vegvesen var også løpende konsultert som faginnstans i arbeidet med trafikksikkerhets og vi må forholde oss til deres estimater», forklarer Halleraker i en e-post til faktasjekk.no, men legger til: «Imidlertid er det også viktig å understreke at en reduksjon på rundt 70 drepte i trafikken som følge av tiltak som midtdelere og flerfeltsveier er et sannsynlig estimat.»

Dette baserer han på følgende regnestykke:

«Ifølge SSB, ble 86 personer drept i 73 møteulykker og 69 personer omkom i 66 utforkjøringsulykker i 2010. Det er disse 139 ulykkene våre tiltak klarest vil ha en effekt på. Fra enkelte i den faglige referansegruppen fikk vi høre at fysiske midtrekkverk kan redusere de totale dødsulykkene med mellom 80 og 90 prosent. Midtdeler på 15 km vei på E18 i Vestfold førte til 90 prosent reduksjon i antall dødsulykker. [...] Kun 50 prosent færre dødelige møte- og utforkjøringsulykker, nøkternt i forhold til for eksempel 90 prosent reduksjon i dødelige ulykker på E18, kan bety 70 færre dødsulykker: 139 * 0,5 = 69,5. 70 er altså ikke et helt usannsynlig estimat» skriver Halleraker.

Dobbeltsjekker tallene

I dette regnestykket inngår imidlertid en gitt effekt på det totale antallet møte- og utforkjøringsulykker i Norge, mens stamveinettutredningen viser at hele 69 prosent av riksveinettet ikke vil få midtdeler med Høyres forslag, fordi årsdøgntrafikken er mindre enn 4000.

Vi har bedt Transportøkonomisk institutt (TØI) dobbeltsjekke anslagene fra Statens vegvesen. Det første trafikkforsker Rune Elvik merker seg, er begrepsbruken.

- Midtdelere er noe annet enn midtrekkverk. En midtdeler er et fysisk skille mellom motgående kjøreretninger, standardbredden er syv meter, og finnes i Norge bare på motorveier av klasse A. Et midtrekkverk er derimot en fast hindring som er satt opp i veien, og som derfor vil forårsake skade når den påkjøres, sier Elvik.

Høyres Øyvind Halleraker forklarer til faktasjekk.no at de bruker midtdeler som et samlebegrep på både midtrekkverk og flerfeltsveier med adskilte kjøreretninger, og vi har derfor bedt TØI regne ut effekten av begge deler.

TØI og Vegvesen enige

Ifølge Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt, vil Høyres forslag redde 28 liv og gi 65 færre hardt skadde pr. år:

• Midtdelere (nye motorveier) på alle veier med minst 10000 i årsdøgntrafikk vil gi 13 færre drepte og 34 færre hardt skadde.
• Midtrekkverk på alle veier med mellom 4000 og 10.000 i årsdøgntrafikk vil gi 15 færre drepte og 31 færre hardt skadde.

- Jeg bygger på en beregning jeg har gjort på grunnlag av data tilsendt fra Statens vegvesen over strekninger der midtrekkverk er aktuelt. Listen omfatter strekninger på cirka 600 km. Beregningen er ikke presentert i noen rapport, men inngår i grunnlagsmaterialet for Nasjonal transportplan. Jeg bygger på gjennomsnittlige risikotall. Hvis andelen møteulykker er høyere enn gjennomsnittet, kan det gi noe høyere tall, sier Elvik til faktasjekk.no.

Dersom det bygges midtdelere og flerfeltsveier på alle veier med minst 4000 i årsdøgntrafikk, er TØI-forskerens anslag 28 færre drepte og 65 færre hardt skadde - nokså likt Statens vegvesens anslag på 65-70 færre drepte og hardt skadde. Høyres opprinnelige påstand, som de siden har modereret, var at disse tiltakene ville redde «mellom 70 og 80 liv hvert eneste år».