Frp i Bergens kalkulator på Facebook «Så høy blir den rødgrønne eiendomsskatten»

Frp i Bergen har lansert en kalkulator på Facebook der man kan regne ut hva eiendomsskatten vil bli dersom de rødgrønnes forslag om å øke skatten blir vedtatt.

På Facebook-siden har Frp selv regnet på seks boligeksempler fra Bergen. De hevder blant annet at eieren av en tomannsbolig i Arna, med markedsverdi*) 1,8 millioner kroner, betaler 540 kroner pr. år i eiendomsskatt. Får de rødgrønne makten, vil eiendomsskatten øke til 12.600 kroner, hevder partiet.

23-gangen

Dette vil i så fall være 23 ganger høyere enn dagens satser. Alle de seks Frp-regneeksemplene forteller samme historie: Dagens eiendomsskatten blir ganget med 23 hvis de rødgrønne får makten i Bergen.

«Regneeksemplene er basert på (...) takstnemndens forslag til nye takster, beregningen av eiendomsskattegrunnlag for boliger i Bergen og en skatt på syv promille. Bergen kommune har et takstgrunnlag fra 1984 som grovt anslått ligger på rundt 10% av dagens omsetningsverdi«, skriver Frps Petter Kvinge Tvedt til faktasjekk.no.

Med andre ord er alle seks regnestykkene foretatt slik (vi har kontrollregnet):

• Dagens eiendomsskatt = markedsverdi*) x 10% x 0,003 (0,003 = 3 promille)
• Rødgrønn eiendomsskatt = markedsverdi*) x 0,007 (0,007 = 7 promille)

Gammelt system

Dagens eiendomsskatt i Bergen baserer seg på et gammelt takstgrunnlag fra 1984, som Kvinge Tvedt påpeker. Systemet fører til at eiere av nyere hus betaler relativt sett mer eiendomsskatt enn eiere av eldre hus. Noen deler av kommunen betaler ikke eiendomsskatt i det hele tatt.

På begynnelsen av 2000-tallet ble det gjennomført en retaksering av hele kommunen. Hensikten var å kunne jevne ut noen av forskjellene og innføre eiendomsskatt for alle boliger.

Denne retakseringen er aldri blitt innført i Bergen. Istedenfor er de gamle takstene videreført, men skattesatsen er redusert. I 2009 kuttet bystyreflertallet eiendomsskatten ned til maksimalt tre promille (tre tusendeler) av takstverdien på boligen.

De rødgrønne, her representert ved det største opposisjonspartiet Arbeiderpartiet, vil innføre retakseringen og øke eiendomsskatten til maksimalt syv promille av markedsverdien, på nivå med 2006.

Skjønn og sjablong

Retakseringsmetoden er relativt komplisert. I retningslinjene fremgår det at taksten skal basere seg på en «sjablongtakst» og en «skjønnsmessig vurdering»; noen faste variabler, noen variabler etter befaring på eiendommene.

Skattetakstnemndens retningslinjer er opplenket i faktaboksen til høyre.

Ap har flere ganger foreslått å tilbakeføre eiendomsskatten til 2006-nivå. 2007-regnskapet til Bergen forteller at Bergen tjente 367 millioner kroner på eiendomsskatt i 2006. Justert for prisstigning utgjorde dette 402 millioner kroner i 2010.

I sitt budsjettforslag for 2011 skrev Ap at takseringen «... som ble besluttet, og foretatt, i 2003 og som ble avsluttet i 2006, må innføres i kommunen.»

Det glemte bunnfradraget

Samtidig skrev Ap at forslaget «forutsetter at det innføres et bunnfradrag og det tas inn 415 millioner kroner i eiendomsskatt i 2011.»

Dette forslaget om bunnfradrag har ikke Frp tatt hensyn til i sine regneeksempler. Skal vi vurdere hele Aps forslag, vil de reelle «rødgrønne» skattesatsene være langt lavere enn Frp varsler:

I 2010 fikk Bergen kommune 154 millioner kroner inn i eiendomsskatt, viser kommuneregnskapet.

Med andre ord ville Aps budsjettforslag for 2011, 415 millioner kroner, ført til en eiendomsskatt som ville vært gjennomsnittlig 2,7 ganger høyere enn dagens skatt.

Oppdatering, tirsdag 16.08 kl. 13.00:

Etter at denne saken ble publisert tirsdag morgen, har Frp reist innvendinger. Petter Kvinge Tvedt (Frp) er rådgiver for Bergens finansbyråd Liv Røssland. Han forsvarer regnestykkene til partiet, men erkjenner at de ikke har tatt med bunnfradraget.

Likevel mener han faktasjekk.no tar feil når vi fastslår at Aps eiendomsskatt «bare» vil være 2,7 ganger høyere enn dagens nivå, i gjennomsnitt.

Han oppklarer også en misforståelse:  «Vi har ikke tatt utgangspunkt i markedsverdi i de seks eksemplene. Jeg ser at det er misvisende når det står verdi og ikke skattegrunnlag. Dette skal vi rette opp i.»

«Verdi» i regneeksemplene angir altså eiendomsskattetakst basert på Frps kalkulator, ikke markedsverdi på boligen.

Nye tall

Kvinge Tvedt lanserer så et regneeksempel der et bunnfradrag på 500.000 kroner er tatt med. Eksempelboligen er fortsatt Arna-huset:

Med 500.000 kroner i bunnfradrag vil Arna-huset få cirka 17 ganger høyere eiendomsskatt enn i dag, ifølge Kvinge Tvedts regnestykke.

«Vi kan erkjenne å ikke tatt med et bunnfradrag på 500 000 i vår kalkulator, men vi sår tvil om Arbeiderpartiet vil ta i bruk det», skriver Kvinge Tvedt. Han mener at Ap har saldert så mange forslag med eiendomsskatt at de mangler minst 500 millioner kroner for å komme i mål.

Trondheim-eksempel

Hvorfor 500.000? Kvinge Tvedt opplyser at han tok det med fordi dette er bunnfradraget som brukes i rødgrønne Trondheim kommune. Trondheim har et tilsvarende system for eiendomsskatt som de rødgrønne i Bergen vil innføre, med oppdaterte takster og eiendomsskatt på alle boliger.

Ap i Bergens budsjettforslag for 2011 fastslår derimot ikke noen størrelse på bunnfradraget. Partiets forslag lyder slik:

 «Bystyret ber byrådet legge fram en sak med forslag til størrelse på bunnfradrag på selvstendige boligdeler som ikke blir benyttet i næringsvirksomhet, etter at takseringen er fullført og innen 31. mars 2011. Størrelsen på bunnfradraget tilpasses vedtatt nivå på total eiendomsskatt i saldert budsjett. Dersom det viser seg at det kommer utilsiktet stor økning for eiendommer som ikke kan gis bunnfradrag vil satsen kunne settes ned.» 

Ap vil med andre ord vedta et bunnfradrag som er stort nok til at den samlede eiendomsskatten ikke overstiger 415 millioner kroner (for 2011). I så fall må bunnfradraget bli betraktelig større enn 500.000 kroner.

- Ingen vet hva skatten blir

Faktasjekk.no har også vært i kontakt med kemner Lasse Hunsrød i Bergen. Han slår fast at det ikke er noen maksgrense for hvor stort bunnfradraget kan være, så lenge det ikke fører til eiendomsskatt kun for de dyreste boligene.

- Det er ingen som vet hva den endelige eiendomsskatten blir for hver enkelt bolig, sier Hunsrød.

Et eventuelt bunnfradrag må bestemmes politisk. Dessuten er det foretatt skjønnsmessige vurderinger av hver bolig.

- Det kan være at vi har vurdert spesielle forhold med utsikten, kanskje står det en høyspentmast like ved som påvirker prisen. Disse vurderingene er ikke offentlige, påpeker Hunsrød.

Men det meste av eiendomsskattetaksten avgjøres av faste sjablongverdier, som størrelse på boligen, boligstrøk og hustype.

- Man kan heller ikke øke eiendomsskatten med mer enn to promille i året, sier Hunsrød.

Et eventuelt rødgrønt byråd vil derfor trenge minst to år på å innføre syv promille i eiendomsskatt.