Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap), pressemøte august 2009 «Land med mange privatskoler har lavere kunnskapsnivå enn Norge»

Skolepolitikken er et av feltene hvor de ideologiske forskjellene kommer tydeligst frem mellom den tradisjonelle høyre- og venstresiden i norsk politikk. Kort og godt: Høyresiden mener flere privatskoler er av det gode, venstresiden vil beholde dagens skolestruktur der flest mulig elever går i den offentlige skolen.

Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) gikk på et pressemøte ut og sa ifølge Aftenposten at land med mange privatskoler har lavere kunnskapsnivå enn andre.

OECD-rapport fra 2007
I Dagsnytt 18 på P2 19. august, i debatt med Høyres Ine Eriksen Søreide, ble Huitfeldt utfordret av programleder Sverre Tom Radøy:

- Du hevder at land med mange privatskoler har lavere kunnskapsnivå enn andre. Og det må du nesten begrunne.

- Det står i en OECD-rapport. Systemer med høy grad av separasjon mellom skolene har dårligere resultater i matte og lesing, svarte Huitfeldt.

- I praksis er det slik at land som har mye fritt skolevalg og privatskoler, også har større sosiale forskjeller, sa hun deretter.

OECD-rapporten hun viser til, ble lagt frem i juni 2007 på en konferanse i Trondheim. «No More Failures - Ten steps to equity in Education» prøver å gi råd til hvordan elevene skal kunne utnytte sitt læringspotensial uavhengig av foreldrenes inntektsnivå og status, elevenes såkalte sosioøkonomiske bakgrunn.

Huitfeldts politiske rådgiver Tord Dale sier til Aftenposten at påstanden ble fremsatt i Kunnskapsdepartementets oppsummering av OECD-konferansen i 2007, der det blant annet heter: «Land med fritt skolevalg og mange privatskoler har lavere gjennomsnittlige lese- og matematikkferdigheter.»

Feilsiterer rapporten
OECD-rapporten i sin helhet er ikke fritt tilgjengelig på internett, du finner kun et kort sammendrag. faktasjekk.no har lest hovedrapporten, og i kildegrunnlaget vårt legger vi ved noen sentrale sider hvor Huitfeldt har hentet sine argumenter.

Begrepet «separasjon mellom skolene» handler om hvorvidt det er store forskjeller i den sosioøkonomiske elevsammensetningen fra skole til skole: Hvis «de rike» går på én skole, «de fattige» på en annen, vil det være høy grad av separasjon. Rapporten slår fast at Finland, Norge og Sverige har lavest separasjonsgrad i OECD. På skoler i disse landene er det med andre ord størst mangfold av elever fra ulike samfunnslag.

Huitfeldt påstår så at «land med mye fritt skolevalg og privatskoler, også har større forskjeller». Men her feilsiterer hun OECD. Hun legger «privatskoler» til det som ellers ville vært et ordrett sitat fra rapporten. OECD-rapporten sier ingenting om eierstruktur, den forteller kun at fritt skolevalg kan øke separasjonen mellom skolene.

PISA-tall sier noe annet
Huitfeldts påstand kan jo likevel være sann, selv om hun ikke har dekning for den i denne OECD-rapporten. Men den siste PISA-undersøkelsen fra 2006 slår beina under påstanden. faktasjekk.no har lagt sammen prosentandelen av elever som havnet i de to beste kategoriene for lese- og mattenivå (tabell T6-1a og T6-2a i det vedlagte excel-arket). Både i lese- og matteferdigheter skårer Norge dårligere enn OECD-gjennomsnittet.

Mange land høyere på PISA-listen har langt flere privatskoler enn Norge. Landene med flest privatskoler i OECD, Nederland (ca. 70 prosent) og Belgia (ca. 55 prosent), har begge langt flere elever enn Norge på de to høyeste lese- og regnenivåene. Nederland har også langt færre elever i de svakeste kategoriene enn Norge. Belgia og Norge har omtrent like høy andel av elever i de svakeste kategoriene.

I radiodebatten viser Huitfeldt blant annet til utviklingen i Danmark og Sverige. Begge landene har flere privatskoler enn Norge.

Forskerne bak den norske PISA-undersøkelsen fra 2006 mener det er påtakelig at Danmark, som i hele perioden fra 2000 til 2006 har hatt en stor andel privatskoler, også er det nordiske landet som har hatt klart størst forskjeller mellom skoler ved alle PISA-studiene.

Ifølge den samme rapporten er det ikke mulig å slå fast at årsaken til at Danmark og Sverige har større og voksende forskjeller mellom skoler, er den økende andelen av privatskoler. Det kan ha en betydning, men hvor stor betydningen er, er omstridt:

«Når så Sverige i perioden 2003–2006 har hatt en dobling av antall offentlig finansierte privatskoler, og samtidig har nærmet seg Danmark i andel varians mellom skoler, er det ikke mulig å se bort fra at det i det minste er en indirekte årsakssammenheng mellom innføring av privatskoler og økende skoleforskjeller i disse landene», skriver forskerne.

Men heller ikke denne undersøkelsen slår fast at kunnskapsnivået synker når antallet privatskoler øker.

---

OPPDATERT 26.08:

Statsråd Anniken Huitfeldt har vært sterkt uenig i vår konklusjon om at hun feilsiterte OECD-rapporten. Derfor tok faktasjekk.no kontakt med forfatterne av rapporten for å avklare om det kunne være en sammenheng mellom privatskoler og kunnskapsnivå, slik Huitfeldt hevdet. Det springende punktet er hvordan forskerne bak OECD-rapporten definerer begrepet «school choice». Huitfeldt hevder at det innebærer privatskoler, og at det derfor er riktig å bruke rapporten som kilde for sin påstand. Her er svaret vi fikk fra OECD:

«Concerning school choice and private schools, in the report school choice is defined as the right of parents to decide which school their children will attend. A school is classified as private when a private entity (church, private person, enterprise) has the ultimate power to make decisions concerning the school’s affaires. The extent to which a school receives its funding from public or private funds does not determine school classification status. In fact, in many countries private schools are partly subsidized by the State.

Choice can be exercised between both public and private schools. Existence of the private sector is not a condition of school choice although in many countries in which parents can choose a school for their children private schools are available.

The report says that under some conditions, for example if private schools cater to the wealthier part of the society, a private school might be less effective after taking account of peer-group effects and socio-economic background of students. This means that the results of students in this school can be explained by high socio-economic status of the student population in the school rather than the quality of teaching and schooling in this school.

Małgorzata Kuczera
Analyst, Education and Training Policy Division
Directorate for Education
OECD »