Frps partileder Siv Jensen etterlyser mer ressurser til etterforskning av voldtektssaker i Norge. I et blogginnlegg tar hun til orde for en egen sedelighetsenhet i politiet.
Det samme mente det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget i 2008, men regjeringen bestemte seg til slutt for å lage en voldtektsgruppe i Kripos.
Ikke godt nok, mener Jensen.
«I dag har politiet en håndfull stillinger i Kripos som jobber med å etterforske de over 1000 voldtektsanmeldelsene som politiet mottar i året», skriver hun.
Vi sendte en epost til Jensen for å sjekke hvilke fakta hun baserer påstanden på. Hun svarte oss ikke.
For å sjekke påstanden til Jensen nærmere, er det fornuftig å dele den i tre spørsmål:
- Spørsmål 1: Hvor mange voldtektsanmeldelser mottar politiet årlig?
- Spørsmål 2: Hvor mange jobber med voldtekter i Kripos?
- Spørsmål 3: Hvor mange voldtektssaker etterforsker de?
Spørsmål 1: Mer enn 1000?
Politidirektoratet fører statistikk over anmeldte voldtekter i året. Antall anmeldelser etter §192 1. og 2. ledd i straffeloven, voldtektsparagrafen, gikk ned med 6,8 prosent fra 2009 til 2010. For årene fra 2006 til 2010 var det en økning på 9,2 prosent.
Politidirektoratets tall viser at i 2009 og 2010 fordelte voldtektsanmeldelsene seg slik:
Type | 2009 | 2010 |
| §192 1. og 2. ledd | 945 | 881 |
| §192 3. ledd (groveste saker) | 51 | 43 |
| Grovt uaktsom voldtekt | 10 | 17 |
| Totalt | 1006 | 941 |
| Forsøk på voldtekt | 120 | 104 |
| Totalt, inkl. forsøk | 1126 | 1045 |
Hvis vi skal bruke tall fra det siste hele året vi har statistikk for, må du med andre ord inkludere anmeldelser for forsøk på voldtekt for å kunne si at politiet mottar «over 1000 voldtektsanmeldelser årlig». I toppåret 2009 var det mer enn 1000 anmeldelser årlig uten å inkludere forsøk.
Etter at Siv Jensen skrev sitt innlegg, publiserte Politidirektoratet tall for første halvår 2011. Da ble det innlevert 497 anmeldelser for voldtekt, en økning på 12,4 prosent sammenlignet med første halvår 2010. 55 anmeldelser for voldtekstforsøk ble registrert, åtte flere enn samme tid i fjor.
Spørsmål 2: En håndfull?
«En håndfull stillinger» er jo ikke et særlig presist begrep, og det er åpent for tolkning. Uttrykket «en håndfull» har en bokstavelig betydning, det du får plass til i hånden, men det brukes også i overført betydning som «få».
«Det jobber 8 personer på voldtektsgruppa i dag. Disse har kompetanse innen påtale, taktisk etterforskning, etterretning og analyse. I tillegg ansettes nå ytterligere 4 personer herunder personer med teknisk etterforskningskompetanse», skriver kommunikasjonsrådgiver Anne Bye Sandal i Kripos i en epost til faktasjekk.no.
Snart er det med andre ord tolv ansatte i Kripos som jobber med voldtektssaker. Kripos har 470 ansatte, opplyser Sandal. Det betyr at 2,6 prosent av de Kripos-ansatte jobber med voldtekter.
Spørsmål 3: Etterforsker de?
Skulle vi fordelt samtlige voldtektssaker på de ansatte i Kripos´ voldtektsgruppe, hadde hver og en hatt 78 voldtektssaker å etterforske årlig.
Slik er det ikke. Hovedregelen er at voldtektssaker etterforskes ved det enkelte politidistrikt. Kripos bistår politidistriktene når de ber om det, opplyser Anne Bye Sandal.
- Det er blitt stadig flere som ber om bistand etter hvert som voldtektsgruppen er blitt mer kjent, sier Sandal.
Mye av rådgivningen foregår pr. telefon.
Kripos har ingen eksakte tall for hvor mange voldtektssaker de årlig bistår i eller er med på å etterforske.
«Det er vanskelig å gi noe tall, fordi vi er inne i mange saker (og med forskjellig styrke). Det jeg kan føye til, er at vi mottar speil kopi av alle voldtektsanmeldelser (i landet) og leser disse», skriver politiadvokat Cecilie Lilaas-Skari, prosjektleder for voldtektsgruppen i Kripos.
At Kripos leser hver eneste anmeldelse for voldtekt, er nytt etter at voldtektsgruppen ble dannet i andre halvår av 2010. På denne måten håper Kripos å gjenkjenne mønstre og tidlig oppdage serieovergripere.
someFalse
PÅSTANDEN: «I dag har politiet en håndfull stillinger i Kripos som jobber med å etterforske de over 1000 voldtektsanmeldelsene som politiet mottar i året.»
VÅR KONKLUSJON: Siv Jensens beskrivelse av politiets rammevilkår er ikke helt presis. Hun svartmaler bevisst eller ubevisst situasjonen. Vi reagerer ikke på at hun skriver at det er over 1000 anmeldelser årlig, selv om man da må inkludere forsøk på voldtekt. Hva leserne av bloggen hennes vurderer som «en håndfull stillinger», er det ikke lett å svare på, men vi regner med Jensens poeng var at det ikke er mange, og det er forsåvidt riktig. Problemet er Jensens formulering om at Kripos-medarbeiderne etterforsker over 1000 anmeldelser årlig. Det ville vært en umulig oppgave, og påstanden er naturligvis ikke riktig. Kripos' rolle i denne sammenheng er først og fremst å samordne, analysere og bistå, ikke å gjøre ordinært etterforskningsarbeid. Ansvar for å følge opp voldtektsanmeldelser ligger i politidistriktene landet rundt. Det er lokale tjenestemenn som foretar avhør og sikrer tekniske spor. Bevisvurderingen skjer som regel av lokale politijurister og statsadvokater. Jensens utspill kan skape et inntrykk av noen få tjenestemenn i Oslo har ansvaret for samtlige voldtektssaker i Norge, mens faktum er at de har en annen rolle. Hun etterlyser i denne sammenheng en egen sedelighetsenhet som bare jobber med overgrepssaker og viser til at man har Økokrim som løser «saker om økonomisk kriminalitet». Vi skal ikke ta stilling til om dette er fornuftig eller ikke, men minner om at heller ikke Økokrim etterforsker alle økokrimsaker i Norge. Brorparten av etterforskningen av økonomisk kriminalitet skjer også i politidistriktene. Selv om tallene i Jensens påstand er korrekte, er formuleringen misvisende.
VURDERT AV: Gard Steiro, sjefredaktør (kst.)
ETTERLYST: Har politiet nok folk til å fakke dem? Noen fantomtegninger basert på etterlysninger av voldtektsmenn i Norge de senere år.
