Siv Jensen (Frp) om Jens Stoltenberg, NRK1 2. september «Han har satt ... ny norsk rekord i helsekøer»

Siv Jensen (Frp) åpnet ordskiftet mellom henne og Jens Stoltenberg (Ap) med en oppramsing av rekorder hun mener regjeringen ikke bør være stolt av:

- Han har satt ny norsk rekord i asylsøkere, ny norsk rekord i kriminalitet, ny norsk rekord i helsekøer, han har satt ny norsk rekord i antall uføre, og på toppen av det ny norsk rekord i bompenger, sa Jensen.

faktasjekk.no valgte i denne omgang å sjekke påstanden om helsekøer. Vi har spurt Frp om hvilke tall Siv Jensen siktet til. Partiet viser til rapporten «Aktivitetsutvikling og ventetider i somatisk spesialisthelsetjeneste 2002-2007» utgitt av Helsedirektoratet.

Det er flere måter å måle helsekøene på. Intuitivt er det lett å assosiere begrepet «helsekø» med antallet mennesker som venter. Helsemyndighetene mener den gjennomsnittlige ventetiden gir et bedre bilde av hvor ille det egentlig står til. Vi skal studere begge disse tolkningene av helsekøbegrepet.

Som vi tidligere har sjekket, har antall ventende økt med 50.000 under Stoltenbergs regjeringstid, slik blant andre Jan Tore Sanner (H) har påstått.

Men Siv Jensen gikk ett skritt lenger da hun hevdet at Stoltenberg hadde satt «ny rekord». Stemmer det?

Ventetiden høyere
Antall ventende er et øyeblikksbilde av køsituasjonen på en gitt dato. Dette målet sier ingenting om hvor problematisk køen er. Resonnementet som helsemyndighetene bruker, er slik: For den enkelte pasient spiller det ingen rolle om det er 10 eller 1000 som venter sammen med henne. Det som spiller en rolle, er hvor raskt helsevesenet klarer å ta unna køen. Først når ventetiden også øker, vil pasientene merke en forverring.

Ventetiden har økt de siste årene. 30. april 2009 var gjennomsnittlig ventetid i Helse-Norge 75 dager. Men tallet har vært høyere: Statistikk fra Norsk Pasientregister (NPR) viser at gjennomsnittlig ventetid i 2002 var 88 dager. Stoltenbergs regjering har med andre ord ikke satt noen ny rekord i ventetid.

Flere ventet før
250.734 nordmenn ventet på behandling 30. april i år, ifølge NPRs ferskeste statistikk. Tallet har økt med 50.024 på fire år.

Mediene har rapportert om enda høyere ventetall enn i 2009. I en kronikk i Aftenposten 13. september 2001 skrev Vidar Arnulf om tall fra SINTEF som viste at 265.001 personer sto i kø.

VG skrev 1. desember 2000 at rundt 290.000 nordmenn sto i helsekø. Artikkelen finnes ikke på nett.

Dagbladet skrev 24. september 1997 at 300.000 nordmenn sto i helsekø. Denne artikkelen finnes heller ikke på nett.

Også stortingsmelding 44 (1995-96) berettet om høyere ventetall enn 250.000 midt på 1990-tallet.

Feilmargin
Spørsmålet er så om tall fra 1990-tallet er sammenlignbare med tall fra 2009.

Fra 2002 til 2003 gikk antall ventende pasienter betydelig ned. Dette skjedde samtidig med at staten overtok ansvaret for sykehusene. Da ble ventelistene gjennomgått, og ikke-reelle ventende ble fjernet fra listene.

Den store nedgangen i antall ventende skyldtes, ifølge NPR, «sannsynligvis både økt aktivitet, (spesielt bruk av private sykehus) og sanering/rydding av ventelistene på helseforetakene (Dahlen et al, 2002).»

Førsteamanuensis Egil Marstein ved Insititutt for offentlige styringsformer ved BI sier at å sammenligne tallene fra før og etter staten overtok sykehusene, er «som å sammenligne epler og bananer». Incentivene som styrer hvilke typer sykdommer sykehusene prioriterer, er blitt betydelig skjerpet etter at staten overtok.

- Etter reformen ble det åpnet opp for å bruke private klinikker for å tømme listene. Det ble tatt til inntekt for at reformen fungerte. Da det ble slutt på denne praksisen i 2004, kom køene tilbake, sier Marstein.