Reklame fra Fagforbundet «Frp og Bondevikregjeringa... foreslo 13 timers arbeidsdag og 60 timers uke som normal arbeidstid»

I en helsides annonse i blant annet VG og Aftenposten mandag 7. september hevder Fagforbundet at Bondevikregjeringen, med hjelp fra Frp, forsøkte å svekke arbeidsmiljøloven før siste valg:

«Våren 2005 gikk Frp og Bondevikregjeringa inn for å svekke Arbeidsmiljøloven og foreslo 13 timers arbeidsdag og 60 timers uke som normal arbeidstid».

I en e-post til faktasjekk.no viser Fagforbundet til sitt kildegrunnlag: «Det er endringene til paragraf 10-4 (13 timers dag) og paragraf 10-5 (60 timers uke) som var endringene fagbevegelsen kritiserte, og som er grunnlaget for annonsen».

Ny arbeidsmiljølov
25. februar 2005 la Arbeids- og sosialdepartementet og statsråd Dagfinn Høybråten (KrF) frem forslag til ny arbeidsmiljølov, i form av Odelstingsproposisjon nr. 49 (2004-2005).

Da lovforslaget skulle behandles i Odelstinget 6. juni, hadde kommunalkomiteen ledet av saksordfører Sigvald Oppebøen Hansen (Ap) endret på flere paragrafer, blant annet 10-4 og 10-5.

Det førte til at Høyre, Frp og KrF kom med motforslag, som var identiske med de Høybråten opprinnelig hadde foreslått.

Med hjelp av stemmene til Venstre og en uavhengig (Jan Simonsen) fikk Høyre, KrF og Frp flertall for sine forslag med 41 mot 31 stemmer.

Hva ble vedtatt?
De 13 timene Fagforbundet viser til, dukker opp i paragraf 10-4, annet ledd.

Vi tar først første ledd, som ble enstemmig vedtatt i Stortinget:

«Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager.»

10-4, annet ledd: «For arbeid av passiv karakter kan det skriftlig avtales en lengre alminnelig arbeidstid enn det som følger av første ledd. Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. I hvilken utstrekning hjemmevakt og lignende skal regnes med i den alminnelige arbeidstid, fastsettes ved skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.»

Og de 60 timene kommer i paragraf 10-5:

10-5, første ledd: «Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst ett år i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den samlede arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager.»

10-5, annet ledd: «Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at arbeidstiden ikke overstiger 60 timer i noen enkelt uke dersom det skriftlig avtales: a) mellom arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale eller b) mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i virksomhet der lang avstand mellom arbeidsstedet og arbeidstakers bosted eller avstanden mellom arbeidsstedene gjør en annen organisering av arbeidstiden nødvendig.»

Fagforbundet utdyper
Etter at blant annet Høyre og KrF protesterte mot annonsen, har Fagforbundet laget et notat for å underbygge påstandene:

«Det er liten tvil om at lovendringen ville ført til at grensene for samla arbeidstid ble utvidet fra 9 til 13 timer per dag, og at man skulle kunne gå fra en samla arbeidstid på 54 timer i uka til 60 timer i uka», skriver Forbundet. Videre skriver de:

«Konsekvensen av lovendringene var at man kunne jobbe mer overtid, og at man kunne jobbe flere timer som ikke faller under reglene for overtid, og som man dermed får kompensasjon for ubekvem arbeidstid for. Det siste innebærer helt klart at man utvider normalarbeidsdagen, fordi en større del av døgnet regnes som vanlig tid å jobbe på».

Hele svaret fra Fagforbundet er vedlagt denne artikkelen.

– Ikke treffende
Som blant annet KrF har påpekt, er ikke «normal arbeidstid» et begrep som finnes i loven. Loven bruker begrepet «alminnelig arbeidstid».

Timeantallet på «alminnelig arbeidstid» defineres av 10-4, første ledd, som altså ble enstemmig vedtatt av Stortinget: ««Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager.»

Jussprofessor og arbeidsrettsekspert Henning Jakhelln ved Universitetet i Oslo gir Fagforbundet rett i at arbeidsdagen under gitte forhold kunne blitt inntil 13 timer lang med Bondevik-regjeringens forslag.

Men han mener det ikke er treffende å si at regjeringen dermed foreslo 13 timer som «normal arbeidstid»:

«En arbeidstid på inntil 60 timer den enkelte uke var betinget av skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte, og dessuten betinget av at arbeidsgiver var bundet av tariffavtale, eller av at det var lang avstand mellom arbeidstakers bosted og arbeidsplassen», skriver Jakhelln til faktasjekk.no, og fortsetter:

«Adgangen til 13 timers arbeidsdag, og adgangen til 60 timers arbeidsuke var med andre ord betinget av gjennomsnittsberegning, hvor konkrete vilkår måtte være oppfylt, og hvor selve beregningsgrunnlaget - snittgrunnlaget - baserte seg på de angitte 9 timer dagen/40 timer uken».

Det var altså flere forhold som måtte være oppfylt, og Jakhelln mener det er «ikke treffende» når det i Fagforbundets annonse «angis 13 timers arbeidsdag og 60 timers uke som normal arbeidstid».

Jakhelln mener at Fagforbundet skaper assosiasjoner til lovens definisjon av alminnelig arbeidstid.

- Når du snakker om uttrykket «normal arbeidstid», vil de fleste oppfatte det som at det er den alminnelige arbeidstiden du snakker om. Unyansert brukes «normal arbeidstid» om den alminnelige arbeidstid, sier Jakhelln.

Han viser til en note i kommentarutgaven til loven, som han selv har vært med å forfatte.

- Der står det: «Den alminnelige arbeidstid er uttrykk for lov om normalarbeidsuke og normalarbeidsdag», sier Jakhelln.

Endret av de rød-grønne
17. juni 2005 ble Bondevik-regjeringens nye arbeidsmiljølov sanksjonert av Kongen i statsråd. Den skulle tre i kraft 1. januar 2006.

Slik ble det aldri. Høsten 2005 fikk Ap, SV og Sp flertall i Stortinget og dannet regjering sammen.

Å reversere loven sto høyt på listen til de rød-grønne, og 16. desember vedtok Odelstinget flere endringer i loven – blant annet i paragrafene 10-4 og 10-5.