Tord Liens (Frp) blogg 27. juni 2011 «Fortsatt kan ikke 21% av guttene lese etter 9 år på skolen.»

Tord Lien er leder av Frps kirke-, utdannings- og forskningsfraksjon på Stortinget. Representanten er også en ivrig blogger.

I et innlegg på bloggen sin 27. juni skriver Lien om PISA-undersøkelsen fra 2009, som blant annet viser at en stor andel norske ungdomsskoleelever har problemer med å lese. Og flest gutter har problemer.

«Fortsatt kan ikke 21% av guttene lese etter 9 år på skolen», skriver Lien.

Ikke første gang

For det første: PISA-undersøkelsene gjennomføres på slutten av 10. klasse, ikke etter ni år på skolen. Men den sentrale påstanden, at 21 prosent av guttene ikke kan lese, er den vi ønsket å se nærmere på.

Faktasjekk.no undersøkte en tilsvarende påstand i 2009, da Høyre-leder Erna Solberg skrev at «1 av 5 går ut av skolen uten å kunne lese og skrive ordentlig.» Vår redaktør mente at denne påstanden var delvis sann.

Lien går ett skritt lenger når han skriver at 21 prosent gutter ikke kan lese, punktum.

På spørsmål svarer Lien at påstanden er hentet fra PISA-rapporten «På rett spor», redigert av Marit Kjærnsli og Astrid Roe. PISA-undersøkelsen gjennomføres i skoler i alle OECD-land og er trolig det beste verktøyet vi har for å sammenligne elevers mestringsnivå på tvers av landegrenser.

Kritisk grense

PISA måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Resultatene sorteres inn i syv nivåer. 1b og 1a er de laveste nivåene, nivå 6 er høyeste mestringsnivå.

Grensen mellom nivå 1 og nivå 2 er av PISA betegnet som en «kritisk grense».

I e-post til faktasjekk.no skriver Lien at tallet 21 prosent er «... summen av de to laveste mestringskategoriene. Disse kategoriene er sammensatt av de som ikke kan lese og de som kan stave men ikke forstå teksten. (Funksjonelle analfabeter)».

På side 69 i PISA-rapporten fra 2009 står: «Blant guttene er 21 prosent under nivå 2, mens dette gjaldt 23 prosent i 2000 og 29 prosent i 2006.»

Men to avsnitt lenger nede skriver forskerne: «Vi vil understreke at nivå 2 ikke kan anses som noen grense mellom hvem som kan lese og ikke.»

- Ikke en teknisk lesetest

- Nivå 1-elevene kan lese teknisk, de kan for eksempel finne frem til informasjon som er tydelig i teksten, men de har en så svak lesekompetanse at de kan få problemer, forklarer Marit Kjærnsli til faktasjekk.no.

Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og leder av PISA-undersøkelsen i Norge.

De svakeste elevene har problemer med å resonnere og trekke slutninger utfra teksten de leser.

- Elevene som presterer under nivå 2, kan få problemer med videre utdanning og ulike situasjoner i yrkesliv og ellers i livet, sier Kjærnsli.

PISA måler det som på engelsk heter «reading literacy», et begrep som er vanskelig å oversette. PISA-forskerne bruker begrepet «lesekompetanse».

- PISA-undersøkelsen er ikke en test i ren teknisk lesing. Det Lien skriver er ikke feil, men det er litt unyansert og kan lett misforstås, sier Kjærnsli.

I juni i år publiserte PISA en undersøkelse av elevers evner til å lese digitale medier.

På nett går det litt bedre med de norske guttene. 18 prosent scoret under nivå 2. Tilsvarende tall for jenter var 8 prosent.