KrF i valgkampbrosjyren «Livskvalitet i hverdagen» «Et av fem barn kjenner seg utrygge hjemme på grunn av rus, vold og psykiske lidelser»

«Undersøkelser viser at verdens rikeste barn langt fra er verdens lykkeligste barn», skriver KrF i en valgkampbrosjyre.

Partiet lurer på om Norge har «mistet noen på veien mot overflodssamfunnet» og hevder at hvert femte barn kjenner seg utrygge hjemme på grunn av rus, vold og psykiske lidelser.

- Det er Røde Kors sine tall. Det er tall som har vært brukt mye av dem, sier informasjonssjef Erik Lunde i KrF.

Det har han rett i. I Røde Kors Magasinet, nummer 3 i 2006, dukker tallene opp gjentatte ganger, blant annet i lederartikkelen, i egenreklame for organisasjonen og i en artikkel signert daværende Røde Kors-president Thorvald Stoltenberg.

Røde Kors' kilder
I en artikkel i magasinet er tallene utdypet:

«Hvert femte barn i Norge lever i utrygge hjem.

• 200.000 barn lever med foreldre som ruser seg
• Opptil 100.000 barn har opplevd vold hjemme
• 90.000 lever med foreldre med psykiske lidelser.»

Alt dette altså ifølge Røde Kors. I en e-post til faktasjekk.no har medierådgiver Vivian Paulsen i Røde Kors vist til kildegrunnlaget.

• Hvert femte barn i Norge lever i utrygge hjem: NIBRs rapport «Trygghet i hverdagen» av Thomas Haaland og Sten Erik Clausen
• 200.000 barn lever med foreldre som ruser seg: SINTEF Statistikk 2004
• 100.000 barn har opplevd vold hjemme: Dette er beregninger – ikke faktiske tall – basert på utenlandske undersøkelser og en undersøkelse om kvinner og vold i Norge. Flere norske voldsforskere har gått ut med tallet i medier før – blant annet Per Øystein Steinsvåg ved barneprosjektet på ATV. Senter for Krisepsykologi i Bergen er også en kilde, skriver Paulsen.
• 90.000 lever med foreldre med alvorlige psykiske lidelser: SINTEF Statistikk 2004.

Kilden avviser Røde Kors' konklusjon

Det finnes ingen NIBR-rapport som heter «Trygghet i hverdagen», men Thomas Haaland og Sten Erik Clausen har skrevet rapporten «Vold i parforhold - ulike perspektiver», som baserer seg på data fra «Undersøkelse om trygghet i hverdagen», som ble gjennomført av SSB sammen med NIBR og NTNU. Et hovedfunn i rapporten er at fysisk makt og vold har et betydelig omfang i parforhold i Norge: Mer enn hver fjerde kvinne og mer enn hver femte mann har minst en gang opplevd at ektefellen eller samboeren har brukt fysisk makt.

Thomas Haaland, som skrev rapporten, er ikke enig i måten Røde Kors bruker den på:

- Vi kan ikke ut av vårt materiale slå fast at hvert femte barn lever i utrygge hjem, sier Haaland.

Han viser til at det er stor forskjell på å hevde at barn lever - i nåtid - i et utrygt hjem, og at de på et eller annet tidspunkt har følt seg utrygge.

- Forekomsten av vold i norske familier er betydelig, men volden det refereres til har ofte funnet sted flere år tilbake i tid. Det er en betydelig del som opplyser at volden førte til at de gikk ut av parforholdet. Siden mange av forholdene blir oppløst er det nok slik at mange har opplevd å leve i utrygge hjem på et tidspunkt, men det er ingenlunde slik at de fortsatt gjør det, sier Haaland, som føyer til:

- Det er lett å ta tallene ut av sammenheng og presentere bildet som mer alvorlig eller mer dramatisk enn det egentlig er, sier Haaland. Han vil ikke anslå hvor mange barn som faktisk lever i utrygge hjem.

Det tilbakevendende 200.000-tallet
Når vi kontakter SINTEF for å finne mer ut om at 200.000 barn angivelig lever med foreldre som ruser seg, svarer forsker Solfrid Lilleng slik:

- Jeg har sett det tallet blitt brukt i offentlige dokumenter, og selv stusset på hvor det kom fra, så jeg sendte ut en e-post her internt, sier Lilleng.

Ingen av hennes kolleger i SINTEF svarte på etterlysningen.

- Jeg skulle gjerne visst hvilken rapport dette kom fra, og hvordan det er beregnet, sier Lilleng, som likevel tror tallet stemmer:

- Jeg tror det sikkert er 200.000, sier Lilleng.

Vi tok igjen kontakt med Røde Kors, og spurte om de kunne vise til en konkret rapport eller gi en nøyaktig kildehenvisning i SINTEF.

- Vi har laget tallmaterialet vårt basert på mange forskjellige kilder. I et notat jeg fikk etter at jeg sendte den første oversikten til deg står det at kilden til at 200.000 barn har foreldre som ruser seg er borgestadklinikken.no . Hvorfor det står to ulike kilder vet jeg ikke, og jeg må bare beklage, sier medierådgiver Vivian Paulsen i Røde Kors.

Borgestadklinikken drives av Blå Kors. I en rapport på deres nettsider finner vi tallet 200.000 igjen. Borgestadklinkken viser til tall fra Sosial- og helsedirektoratet som kilden, men understreker at det er «usikre tall».

Tallet brukes i en Odelstingsproposisjon fra 2008-2009 om oppfølging av barn som pårørende: «Meir enn 200.000 born har foreldre som rusar seg slik at borna reagerer». Ifølge seniorrådgiver Kenneth Kvalvik i Helse- og omsorgsdepartementet stammer tallet fra foreningen Voksne for barn.

I en brosjyre vi får tilsendt fra Voksne for barn finner vi tallet igjen: «Rundt 200.000 barn lider under foreldrenes rusmiddelbruk i Norge», skriver foreningen, og viser til «anslag fra Arbeids- og sosialdepartementet».

Arbeids- og sosialdepartementet finnes ikke mer. Det er nå Helse- og omsorgsdepartementet som har ansvaret for å følge opp barn som pårørende, og deres tall viste altså til Voksne for barn.

- Vanskelig å finne eksakt tall
Hvor mange barn mener andre det finnes i Norge som lider under foreldrenes rusmiddelbruk? Under TV-aksjonen i 2008 brukte Blå Kors tallet 120.000:

«1 av 10 barn og unge under 16 år lever sammen med foreldre som er avhengige av alkohol. Dette utgjør rundt 120.000 barn».

- Det var det tallet vi hadde hørt oftest, så det var det tallet vi var mest kjent med. 120.000 er jo et veldig høyt tall, og det er fagfolk som mener det kan være for høyt. Det er vanskelig å finne et eksakt tall på dette. Det er vel praktisk talt umulig, sier Steinar Glimsdal, informasjonssjef i Blå Kors Norge.

Tallet 120.000 stammer fra en 2007-rapport fra Sosial- og helsedirektoratet, som viser til «Upublisert materiale fra Levekårsundersøkelsen 2005. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2007» som kilde.

Jan Arild Snoen i Minerva har tidligere sjekket opp i påstandene om hvor mange barn det er som lider under foreldrenes rusmisbruk, og mente i 2006 at tallet kunne være så lavt som 40.000.

- Svært usikkert

Røde Kors viser til at Per Øystein Steinsvåg ved Alternativ til vold tidligere har gått ut med at 100.000 barn har opplevd vold hjemme, men det tallet vil ikke Steinsvåg gå god for.

- Dette tallet er svært usikkert. Vi har ikke nok forskning til å si hvordan dette er i norske forhold, sier Steinsvåg.

Han tror både media og hjelpeorganisasjoner har syndet med å operere med for høye tall, for å skape oppmerksomhet og engasjement rundt problemet.

- Det beste strategien er nok å være mest mulig nøktern, sier Steinsvåg.

Han viser til at det er vanskelig å definere hva som skal omfattes av voldsbegrepet.

- Tall kan vris og snus på mange måter. Hvis man sier vold er å riste i et barn, eller skremme et barn en gang i løpet av livet, har kanskje 100 prosent av alle barn blitt utsatt for det. Men hvis vi skal være mer nøkterne og se på hvem som utsettes for alvorlig vold som samfunnet må gripe fatt i, kan tallet nok muligens være lavere enn de 100.000 Røde Kors opererer med, sier Steinsvåg.

I 2007 ga Nova ut rapporten «Vold og overgrep mot barn og unge», som bygget på en spørreundersøkelse over 7000 elever i videregående skole svarte på.

- Det med 100.000 er ikke noe vi kan gå god for, sier Svein Mossige, en av forskerne som står bak rapporten.

Ifølge rapporten oppga 25 prosent - en av fire - at de hadde opplevd minst ett tilfelle av fysisk vold fra en forelder. En av ti oppga at de hadde sett eller hørt en av foreldrene bli utsatt for vold.

- De fleste som svarer at de har opplevd en form for vold rapporterer om én enkelt hendelse. Man kan ikke slutte fra en enkeltepisode at de lever i en utrygg familie, sier Mossige.

Psykiske lidelser
SINTEF-forsker Solfrid Lilleng har selv vært med på å beregne hvor mange barn som har foreldre med psykiske lidelser. Hun står inne for tallet 90.000, men ikke at det dreier seg om alvorlige psykiske lidelser, slik Røde Kors skriver.

- Jeg var med på å lage estimatet i 2004, og vi skilte ikke mellom alvorlige og mindre alvorlige psykiske lidelser. Vi har brukt en pasienttelling som vi selv gjennomførte, og data fra Norsk pasientregister. Jeg har senere beregnet dette igjen med nyere data og kommet frem til et tilsvarende estimat, sier Lilleng.

Oppsummering
Forsker Thomas Haaland avviser at NIBRs forskning kan underbygge Røde Kors' påstand om at hvert femte barn lever i utrygge hjem. Det er vanskelig å sannsynliggjøre at 200.000 barn lever med foreldre som ruser seg og at 100.000 barn har opplevd vold hjemme. At 90.000 lever med foreldre med psykiske lidelser står SINTEF for, med den innvending at det ikke nødvendigvis er alvorlige psykiske lidelser, slik Røde Kors hevder.

Det er et åpent spørsmål om hvor stor grad tallene er overlappende, eksempelvis ved at barn både kan ha opplevd vold hjemme og leve med foreldre som er rusmisbrukere.

Ifølge SSB var det 1. januar i år 1.103.500 barn i Norge. For at hvert femte barn skal ha leve i utrygge hjem, slik KrF hevder, må antallet som enten lever med rus, vold eller psykiske lidelser være over 220.000.