Per Olaf Lundteigen (Sp) i NRK-debatt 1. september «Det er en hel kortslutning at pengene går fra byen og ut. De går selvsagt utenfra og inn til byen»

Per Olaf Lundteigen (Sp) møtte Høyres Nikolai Astrup til debatt om utflytting fra distriktene på NRK1. Som siste påstand i ordskiftet hevdet Lundteigen:

«Det er en hel kortslutning at pengene går fra byen og ut. De går selvsagt utenfra og inn til byen, og sånn har det gjort til alle historiske tider.»

Vi kontaktet Lundteigen for å få ham til å begrunne denne påstanden nærmere. Vi fikk dette svaret, via Senterpartiets sekretariatsleder på Stortinget, Sigbjørn Gjelsvik, som vi gjengir i sin helhet:

«Kilden er å forstå det norske samfunnet og hvordan det fungerer. Det handler om kunnskap om det norske samfunnet. Norge har en råvarebasert økonomi - de viktigste råvarene er vannkraft, fisk, tømmer, olje og gass. De råvarene ligger i distriktene og det er der man har produksjonsvirksomheten knyttet til disse råvarene. Det er salg og bearbeiding av disse råvarene med alle menneskene som der er involvert som er hovedmotor i verdiskapingen fra produksjonslivet i Norge.»

For å få mer informasjon, spurte vi noen av dem som har kunnskap om det norske samfunnet og hvordan det fungerer, forskerne i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Overføringer fra by til land
faktasjekk.no har totalt snakket med fire SSB-forskere. De forteller hver for seg at SSB ikke har entydige undersøkelser som kan bekrefte eller avkrefte Lundteigens påstand.

Men det er mange indikatorer som går i retning av at Lundteigens påstand er uriktig.

De offentlige overføringene er for eksempel mye større til de minste distriktskommunene enn til større kommuner.

Statistisk sentralbyrå kategoriserer kommunene innenfor ett av fire sentraliseringsnivå, fra 0 til 3. Det laveste nivået omfatter kommuner som har færre enn 5000 innbyggere eller ligger mer enn 45 minutters reisetid fra et tettsted med minst 5000 innbyggere.

SSBs tabell som er vedlagt denne artikkelen, viser at de minst sentrale kommunene mottok 44.244 kroner pr. innbygger i samlede skatter og overføringer i 2003. De mest sentrale kommunene fikk overført 30.424 kroner, bare 69 prosent av inntektene de minste kommunene mottok. Oslo er utelatt fra oversikten.

- Ser man på offentlig sektors utgifter og inntekter, er det ikke tvil om at overføringene går fra byene til distriktene, sier SSB-forsker Audun Langørgen, ekspert på kommunal økonomi og inntektsfordeling.

Mest verdiskaping i storbyfylker
Lundteigen viste til den råvarebaserte økonomien for å underbygge påstanden om at distriktene subsidierer byene. Men oversikten over Norges samlede verdiskaping gir et annet bilde enn det Lundteigen fremstiller.

SSB publiserer en fylkesoversikt over fordelingen av verdiskapingen, eller bruttonasjonalproduktet (BNP), i landet. Fordi den bare er fylkesfordelt, ikke kommunefordelt, kan den ikke gi et entydig bilde av pengestrømmer til og fra distriktene, siden det finnes mellomstore eller store byer i de fleste fylker.

Likevel viser tabellen at fylker med de største byene har langt større verdiskaping pr. innbygger enn andre fylker.

De ferskeste tallene er fra 2006 og viser at Oslo og Rogaland hadde høyest bruttonasjonalprodukt, regnet både pr. sysselsatt og pr. innbygger. Hordaland hadde tredje størst BNP pr. innbygger.

- Kontinentalsokkelen er holdt utenfor, sier rådgiver Xiaoming Chen ved SSBs seksjon for nasjonalregnskap.

Eurostat, Europa-versjonen av SSB, har anbefalt dette fordi å inkludere kontinentalsokkelen ville skapt et svært fordreid bilde.

- De som jobber på sokkelen, kommer jo fra hele landet. Men oljerelaterte bedrifter på land teller med, sier Chen.

I SSBs beregninger er selskapers verdiskaping plassert der hvor de faktisk har virksomhet. Det er med andre ord ikke slik at verdiskapingen til en fabrikk i Nord-Trøndelag blir lagt til Oslo fordi selskapet har hovedkontor i hovedstaden.