Allerede under valgkampen for fire år siden lovet Stoltenberg dette: Hvis han kom i regjering, skulle skattene øke til 2004-nivå, men ikke mer. Løftet ble fremsatt som svar på de borgerlige partienes uttalte frykt for at en rødgrønn regjering ville skru opp skattenivået kraftig.
Vi har spurt Stoltenbergs statssekretær Torbjørn Giæver Eriksen hva som menes når Stoltenberg snakker om «det samlede skattenivået» som nå skal være på 2004-nivå. Svaret vi fikk, publiseres i sin helhet:
«Regjeringens løfte om å reversere skatte- og avgiftsnivået til 2004-nivå innebar at skatte- og avgiftsnivået skulle økes like mye som Bondevik II-regjeringen reduserte skatter og avgifter etter 2004, dvs. med om lag 4,9 mrd. kroner (5,1 mrd. 2007-kroner) påløpt. Skatteløftet er oppfylt gjennom budsjettene for 2006 og 2007.»
Det Bondevik tok ut etter 2004, skulle altså Stoltenberg putte inn igjen.
Professorrådet
Budsjetter er en ting. Det faktiske, samlede skattenivået må måles på andre måter, siden ingen i en budsjettprosess vet nøyaktig hvor stor skatteinngangen vil bli som følge av endringer i skattepolitikken. Mange faktorer påvirker skattetrykket: Går du opp i lønn, skal du gjerne betale toppskatt. Arver du, må du betale arveavgift. Og så videre.
Metoden for å sjekke om Stoltenberg faktisk har sine ord i behold, er slett ikke opplagt.
Vi har snakket med to professorer ved Norges Handelshøyskole, Alexander Cappelen og Guttorm Schjelderup. Begge mener at det beste barometeret for «det samlede skattenivået» i Norge er å se på skattetrykket som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP), den samlede verdiskapingen i landet.
2008-tall finnes ikke ennå
Statistisk Sentralbyrå (SSB) har beregnet skatteandel av BNP, både den totale andelen og den som er justert for petroleumsinntekter. Fordi olje- og gassutvinningen gir så store skatteinntekter til Norge, må skatteandelen justeres for dette.
I Økonomisk Analyse 1/2009, side 53, skriver SSB at skatteandelen av BNP var 41,5 prosent i 2007 når man justerer for petroleumsinntektene. I 2004 var andelen marginalt mindre, 41,2 prosent.
Nyere tall har ikke SSB. Tallene for 2008 blir først klare mot slutten av 2009.
Finansdepartementet har på vår anmodning regnet på 2008-tallene. Basert på foreløpige nasjonalregnskapstall opplyser departementet at skatteandelen av BNP var 39,9 prosent i fjor, altså markant lavere enn i 2004.Tallet vil kunne endre seg noe når de endelige nasjonalregnskapstallene foreligger.
Lavere skattetrykk til tross: Nordmenn betalte 13,8 milliarder kroner mer i skatt i 2008 enn i 2007 når petroleums- og trygdeinntekter er trukket fra.
«Nedgangen (i skatter som andel av BNP) fra 2007 til 2008 skyldes at veksten i skatter har vært lavere enn veksten i BNP», skriver seniorrådgiver Anders Lande i Finansdepartementet.
Faktisk har skattenivået vært svært jevnt i mange år. I 2000, for eksempel, var skattetrykket det samme som i 1985, da Kåre Willoch (H) var statsminister.
true
PÅSTANDEN: «Denne regjeringen har i fire år vist at vi kan videreføre, ikke øke det samlede skattenivået utover 2004-nivået.»
VÅR KONKLUSJON: Nordmenn betaler stadig mer i skatt, men skattenivået er tilbake på 2004-nivå. Det skyldes at BNP har vokst mer enn det økte skattetrykket. Det er ikke så overraskende at regjeringen holder løftet, siden skattetrykket som andel av BNP har svingt svært lite siden 1980-tallet. Sosialøkonomen Jens Stoltenberg visste trolig i 2005 at dette løftet ville han klare å holde.
VURDERT AV: Trine Eilertsen, sjefredaktør
HAR NÅDD TOPPEN: Jens Stoltenberg vil ikke heve skattenivået. Her fra toppen av regjeringsbygningen. Foto: TORE MEEK, SCANPIX
KOMMENTARER Våre regler