Trude Drevland i debattinnlegg i BT 25. januar «De fleste saker som blir henlagt av politiet har kjente gjerningsmenn, og blir henlagt av andre årsaker»

I et leserinnlegg i Bergens Tidende skriver varaordfører i Bergen, Trude Drevland (H), om Datalagringsdirektivet.

«Intensjonen bak direktivet kan synes god, siden tilhengerne bruker argumenter som økt oppklaring av politisaker, men det er en rekke fakta som må på bordet før man går med på disse premissene», skriver Drevland, før hun slår fast at:

«De fleste saker som blir henlagt av politiet har kjente gjerningsmenn, og blir henlagt av andre årsaker»

En av tre i Hordaland
faktasjekk.no har bedt Trude Drevland om å dokumentere denne påstanden. Gruppesekretær Ingrid Reitan i Høyres bystyregruppe i Bergen har svart på vegne av Drevland.

«Jeg har lest denne statistikken for lenge siden, og må innrømme at jeg ikke husker hvilken det var fra. (...) Nå finner jeg ikke tilgjengelig påtalestatistikk som vil være nødvendig for å direkte finne tall for henleggelsesårsak», skriver Reitan blant annet. E-posten med svaret fra Drevland/Reitan er publisert i sin helhet under kildeoversikten.

I Hordaland politidistrikt har Drevlands leserbrev vakt oppsikt. Statistikk fra politidistriktet som dekker byen der Drevland er varaordfører, underbygger nemlig ikke hennes påstand.

I fjor hadde politidistriktet ifølge påtaleleder Gunnar Fløystad 21.228 saker som ble henlagt. Av disse hadde 6600 - drøyt 31 prosent - kjent gjerningsmann.

- Hvor Trude Drevland har tallene sine fra, tør jeg sant å si ikke mene mye om, sier Fløystad.

Riksadvokaten: - Ingen dekning
Statistikk fra Riksadvokaten viser at politi og påtalemyndighet behandlet over 285.000 forbrytelser i 2009.

Totalt ble drøye 217.000 saker henlagt. I nesten 148.000 av disse sakene var henleggelsesgrunnlaget «mangel på opplysninger om gjerningsmannen.

I 2009 var altså ukjent gjerningsmann henleggelsesgrunnen i 68 prosent av alle henlagte saker.

- I flertallet av saker som henlegges er det ingen opplysninger om gjerningsmann, eller mulig gjerningsmann. Det er typisk biltyverier, innbrudd i kjellerboder, tyverier av mobiltelefoner fra vesker på utesteder - ulike former for vinningskriminalitet, sier førstestatsadvokat Harald Strand ved Riksadvokatembetet.

- Lagt til grunn at politiets registreringsrutiner og henleggelsesgrunner er i overensstemmelse med realitetene i sakene, er det ingen dekning for å hevde at de fleste sakene som blir henlagt av politiet har kjente gjerningsmenn, skriver førstestatsadvokaten til faktasjekk.no.

For forseelser - lovovertredelser som er mindre alvorlige enn forbrytelser - er bildet annerledes. Men å se på forseelser er lite relevant i forhold til datalagringsdirektivet, siden det er i etterforskningen av alvorlige forbrytelser det er aktuelt å bruke informasjonen som datalagringsdirektivet åpner for.