Jan Tore Sanner, artikkel på Høyres nettsider «Arbeiderparti-styrte kommuner (...) har i gjennomsnitt fire ganger så høy eiendomsskatt som i Høyre-styrte kommuner»

Eiendomsskatt har blitt et viktig tema i valgkampen. Høyre har laget et regnestykke som skal vise at Ap-styrte kommuner tar inn langt mer i eiendomsskatt enn Høyre-styrte kommuner.

«Høyre arbeider for å redusere og på sikt fjerne eiendomsskatten. I noen kommuner der Høyre er med på å styre har man likevel blitt tvunget til å innføre eiendomsskatt av ulike årsaker. Samtidig har Arbeiderparti-styrte kommuner økt skattenivået enda mer, og har i gjennomsnitt fire ganger så høy eiendomsskatt som i Høyre-styrte kommuner viser tall fra SSB/Kostra. Forskjellen oppstår fordi Høyre er i mot eiendomsskatt og Arbeiderpartiet er for eiendomsskatt», skriver Høyre.

Saken frontes av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, Høyres nestleder og finanspolitiske talsmann.

Høyres regnestykke

Vi ville sjekke påstanden, som kan formuleres slik:

Eiendomsskatt (Ap) = 4 x eiendomsskatt (H).

Sanner sendte oss beregningene Høyre har gjort, basert på tall fra SSBs KOSTRA-database.

«Høyre-styrte» og «Ap-styrte» definerer Høyre som kommuner der henholdsvis Høyre og Ap har ordføreren.

I regnearket til Høyre (som du finner i kildelisten til høyre) konkluderer partiet med at eiendomsskatt pr. innbygger i 2010 var 535 kroner i H-kommuner, 2266 kroner i Ap-kommuner. Ut fra denne beregningen betaler innbyggere i Ap-kommunene 4,2 ganger mer enn innbyggere i H-kommunene.

Vi gjorde våre egne beregninger (se kildeliste). Og vi fant flere innvendinger til Høyres metode.

Metodeproblem

Kommunene kan kreve inn eiendomsskatt for boliger, fritidseiendommer og for næringseiendommer. Noen kommuner henter bare penger fra næringsvirksomhet, noen tar eiendomsskatt av både boliger og næring, noen tar ikke eiendomsskatt i det hele tatt.

Høyre har brukt den totale eiendomsskatteinntekten i kommunene og delt på antall innbyggere. Det betyr at kommuner med få innbyggere, men med store skatteinntekter fra næring, vil komme uforholdsmessig skjevt ut. På grunn av oljeindustrien er for eksempel eiendomsskatten pr. innbygger i Øygarden mer enn 30.000 kroner.

Vi vil i fortsettelsen likevel bruke dette premisset, at all eiendomsskatt deles på antall innbyggere. Henger fortsatt regnestykket til Høyre på greip?

Oslo-effekten

Høyre er statistisk begunstiget ved at de har makten i Oslo. Og det utnytter de maksimalt i denne påstanden. Høyre har summert opp all skatteinngang og delt på alle innbyggere Høyre «regjerer» over. Siden Oslo har mer enn 560.000 innbyggere som ikke betaler eiendomsskatt, bidrar det sterkt til å dra ned Høyres snitt.

For å illustrere hvor stor Oslo-effekten er, kan vi ta utgangspunkt i Høyres beregninger og anta at ingenting forandres i Norge ved valget, bortsett fra at Ap tar makten i Oslo. I samme øyeblikk ville Høyre-kommunenes skatteinngang ha økt med 22 prosent fra 2007, Ap-kommunenes skatteinngang ville ha blitt redusert med 5 prosent.

H tar mer i skattekommunene

Vi har beregnet gjennomsnittlig eiendomsskatt pr. innbygger bare i kommuner som faktisk tar inn eiendomsskatt. Det viser et helt annet bilde enn hva Høyre presenterer. Gjennomsnittet i Ap-kommuner med eiendomsskatt er 3456 kroner pr. innbygger, i Høyres eiendomsskattekommuner er gjennomsnittet 3604 kroner.

Vi kan inkludere kommunene som ikke tar inn eiendomsskatt i dette regnestykket. Da får vi at alle Ap-kommuner i snitt tar inn 2784 kroner pr. innbygger. Alle H-kommuner tar inn 1941 kroner i snitt.

Grunnen til at dette regnestykket skiller seg så markant fra Høyres, er at Høyre først har fordelt eiendomsskatten på alle innbyggere i alle Høyre-kommuner, deretter beregnet snitt. Man kan si at Høyre lar Oslo-borgerne «betale» eiendomsskatt for innbyggere i andre Høyre-kommuner. Vi har derimot beregnet snitt for hver enkelt kommune, deretter beregnet snitt for alle kommuner.

Lommebok-effekten

For den enkeltes lommebok har alle disse tallstørrelsene, fordelt på antall innbyggere, lite å si. Innbyggerne må ikke betale all eiendomsskatt (næringslivet betaler mye av den), og ikke alle innbyggere betaler eiendomsskatt, bare de som eier eiendommer.

SSBs KOSTRA-database angir hvor mye hver kommune krever i eiendomsskatt for en 120 kvadratmeter stor enebolig. Denne indikatoren gir et anslag for hvor hardt eiendomsskatt rammer vanlige familier.

Vi har beregnet gjennomsnittlig eiendomsskatt for en 120 kvm bolig i alle kommuner som krever eiendomsskatt på bolig. Fordelt på ordførerparti fikk vi følgende resultat:

I Ap-kommuner med eiendomsskatt må du i gjennomsnitt betale 2760 kroner i eiendomsskatt årlig for en enebolig på 120 kvadratmeter. Det er 1,09 ganger så mye som i Høyre-kommuner.