I et blogginnlegg hyller stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul (Ap) den nye utvidelsen av fedrekvoten. Nå er tolv uker av fødselspermisjonen forbeholdt far.
Gjul er kritisk til Høyres forslag om å fjerne fedrekvoten. Hun mener den norske modellen med obligatorisk fedrekvote styrker likestillingen.
«...den rødgrønne regjeringen har økt permisjonen forbeholdt far fra 5 til 12 uker», skriver Gjul.
I avsnittet under skriver hun:
«Antall fedre som har tatt ut pappapermisjon har økt fra 900 til 40 000.»
Gamle tall
På spørsmål fra faktasjekk.no klargjør Gjul at fedreøkningen hun refererer til, ikke er knyttet til tiden den rødgrønne regjeringen har sittet.
«Tallene er hentet fra BLD (Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet, journ anm.) og NAV. Tallet 900 er det antallet fedre BLD operer (sic) med som tok ut permisjon før fedrekvoten ble innført i 1993. 40000 er antallet fedre som i dag tar ut foreldrepermisjon jfr opplysninger fra NAV», skriver Gjul i en e-post til faktasjekk.no.
Fedrekvoten ble innført 1. april 1993 og ble gjeldende for fedre til barn født etter den datoen. For første gang ble en del av permisjonen forbeholdt far, i første omgang fire uker. Skulle fedre ha permisjon med barn født før 1. april 1993, måtte de ta av mors permisjon.
Ingen full statistikk
Etter å ha bladd i den såkalte basisrapporten som gamle Rikstrygdeverket ga ut, opplyser Navs kommunikasjonsrådgiver Marius Saasen Strand at 914 menn mottok fødselspenger i 1992, året før innføringen av fedrekvote.
Men dette tallet inkluderer ikke statsansatte. Det reelle tallet må derfor ha vært noe høyere, uten at Nav har statistikk hvor statsansatte teller med.
Seniorrådgiver Raheela Chaudhry i BLD oppgir at 920 fedre i 1992 er tallet som BLD bruker, men også hun oppgir Nav som primærkilde.
Gjul hevder så at 40.000 menn tar ut pappapermisjon. Dette er for beskjedent (se kildeliste). Navs statistikk viser at 45.148 menn mottok fødselspenger i 2010.
Metodisk problem
Nav mener Gjuls sammenligning er metodisk problematisk. Det var ingen pappapermisjon i 1992, i dagens betydning av ordet. Tallet 914/920 for 1992 gjelder fedre som tok av mors permisjon.
Fordi fedrekvoten ikke trådte i kraft før 1. april 1993, og fordi menn som regel tar ut sin permisjon på slutten av permisjonstiden, mener Nav at 1995 er det første året som gir sammenliknbare tall.
«Fedrekvoten gjelder for barn født fom 1. april 1993. Etter som far som oftest tar ut sine fødselspenger på slutten av perioden, er «oppstarten» på uttak av fedrekvoten noen måneder ut i 1994. Dermed blir hverken 1993 eller 1994 «fulle» år med fedrekvote-utbetaling», opplyser seniorrådgiver Bjørg Løken Western i Nav.
I 1995 mottok 21.556 menn foreldrepenger, ifølge Nav.
Siden 2005, da den rødgrønne regjeringen fikk makten, har antall fedre med foreldrepenger økt med 28,8 prosent.
false
PÅSTANDEN: «Antall fedre som har tatt ut pappapermisjon har økt fra 900 til 40.000»
VÅR KONKLUSJON: Gjul bommer når hun bruker tallet 40.000. Også utgangspunktet på 900 er trolig galt, siden det ikke finnes statistikk som inkluderer ansatte i staten - en betydelig del av antall sysselsatte i Norge. Dermed sammenlikner hun epler og pærer. Nav mener tallene ikke er sammenliknbare fordi det ikke fantes en egen pappapermisjon før 1993. Vi mener det må kunne kalles pappapermisjon når det er far som tar fri - uavhengig av hva ordningen formelt sett heter. Likevel tar Gjul feil av tallene i begge ender, selv om den store økningen er reell. Påstanden er feil.
VURDERT AV: Tor Olav Mørseth, nyhetsredaktør
KOMMENTARER Våre regler